Vår i det hinsidige

Dagens gjesteblogger er Gine Cornelia Pedersen, aktuell med romanen Vår i det hinsidige.

Publisert: Skrevet av: Gine Cornelia Pedersen, forfatter og skuespiller

Hva er et menneske?

Jeg er et menneske.

Vår er en ung pike, et spedbarn, så en ung pike. Hun er et menneske. Men hva vil det si?

Hun ser. Hun sanser. Hun kysser i drømme.

Vår i det hinsidige, Gine Cornelia Pedersen, skuespiller og forfatter hos Cappelen Damm

Hun kjenner opphisselse ved nærkontakt med de eldste trærne i parken. En blotter avdekker en presang: en liten elefantsnabel, han mister en mynt på bakken. Den kjøper hun godteri for.

Hun taper en prins, en prins hun drømte om, en det kjennes som hun har kjent før, en gang før hun ble født – en hun spionerer på nå, med hatt og briller, bak gardinene på kjøkkenet.

Han går som en stjerne. Danser bortover gaten. Hun er for ung, for liten for å kysse ham nå. En jypling i forhold.

Prinsen dør. Noen har satt ut feller i natten. Hvem har bestemt at det skulle skje? Gud. Hvorfor skal han ha og eie så mye? Hvem er Gud?

Hvorfor skulle han la den unge prinsen falle til døden?

Hva tenkte han da han falt? Flakset han med armene?

Klatret han opp et tau samme veien som han kom?

Tar man med seg navnet sitt i det hinsidige?

Vår i det hinsidige er en fortelling om et menneske. Kropp som erfarer, og om det som er større enn kroppen inne i den, bak den, foran den. Om sorgens preg på den ubeskyttede nerven til et barn, et menneske, som ankommer jorden for å oppleve: lidelse.

Øynene blir større, og synet tåkete.

Men i drømmene er Gud der, i drømmene kan hun se. Hun kan se larver i lufta hvis hun myser. Grensene mellom henne og det hinsidige viskes stadig mer ut.

 

Gine Cornelia Pedersen