Triztan Vindtorns Poesipris gikk til Inger Elisabeth Hansen

«Lengselen som kastes, blir den resirkulert som stein i en annen?»

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

På lørdag mottok Inger Elisabeth Hansen Triztan Vindtorns Poesipris for diktsamlingen Å resirkulere lengselen, avrenning foregår. Samlingen fikk også Kritikerprisen i år. Den var i tillegg nominert til Brageprisen for 2015. Prisen er på 100 000 kroner.

Diktene i denne boka beveger seg ut i verden, mot skapelsen, til fisker og fugler, flyktninger og guder. De er vittige og vakre, grublende og fabulerende. Inger Elisabeth Hansen portretterer en sivilisasjon i en kritisk fase og spør: «Hvordan er det mulig å orientere seg i en mer og mer desorientert verden?»

Diktsamlingen viser engasjement og uro for tilstanden på kloden vår, og diktene er nærmest elegiske i sin behandling av alt vi er i ferd med å miste.

En viktig bok, og en fortjent pris!

Den prisbelønnede diktsamlingen finner du her.Aaresirkulerelengselsen_avrenningforegaar_IngerElisabethHansen_110416

 

 

 

 

Dikt fra boka:

BRUK OG MISBRUK AV KLIPPEBLÅVINGEN
SCOLITANTIDES ORION

Klippeblåvinge, du som fantes i det stille,
du som i det stille ble fordrevet av arealpolitikken,
du hildringsblå beboer av granitt ved Iddefjorden, i
skrenten
inne ved randen og i det ytterste, på sørvendte svaberg
fordrevet
av arealpolitikken, fornuftig i fargene, kamuflert i det
svabergsbrune,
kamuflert i det hildringsblå, nesten uten en egen farge i
ditt eie,
lett å overse, ikke skapt for å søke ly i en rose,
unnselige elsker av strandfioler i mai,
fordrevet fra habitatet

Nå når du står på den røde lista,
nå når opphavsretten din løper ut,
la meg få låne deg, jeg vil låne deg, Klippeblåvinge,
Scolitantides Orion, nå når du blir løftet fram og belyst
på vei ut,
nå når du blir gjennomlyst av din egen forsvinning som
en stjerne slokna
for lengst, nå når du har dine femten minutters
berømmelse,
la meg få låne deg
La meg få bruke deg som farkost,
la meg få gi deg en gammel kaptein,
en som kan navigere, en som kan seile deg helt til Orion,
en gammel kaptein som ikke vil gå fra borde, med en
skute som går,
med et hjerte som slår, en som kan navigere de som
trenger det til Orion
Men du er Klippeblåvingen,
du vil helst fly lavt, du trives når granitten stiger som
vinger fra havet,
du trives når solvarme, sørvendte svaberg letter i
kimingen,
Scolitantides Orion, farget som horisonten med mørke
vingefrynser,
du skal ikke til himmels, du skal ikke til Orion,
du blir satt under særskilt beskyttelse
og tildelt et habitat mellom hytter og hus ved havet

Brukte jeg Klippeblåvingen som en farkost for lengselen
min?
Var det bare lengselen min som trengte en kaptein?
En kaptein som kan navigere Klippeblåvingen til Orion?
Hva skulle den gjøre der?

 

Inger Elisabeth Hansen har skrevet åtte diktsamlinger og har gjendiktet en rekke spanskspråklige forfattere. Du finner andre verk av forfatteren her.