Tre skjebner i én

Et avslag på en adposjonssøknad fører en kvinne ut i galskap og stalkervirksomhet.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Brit Bildøens nye roman Tre vegar til havet bygger på egne opplevelser, men tar en vri som absolutt ikke er selvopplevd.

I Tre vegar til havet møter vi en kvinne som har isolert seg i en bygd ved havet. Her jobber hun med å ringmerke fugler, og vil ikke tenke på det livet hun hadde tidligere.

De tre fortellingene «Eksilet», «Kroppen» og «Staten» utgjør til sammen en historie om desperasjon, hevn og selvpålagt eksil. Kvinnen vi blir kjent med har fått avslag på en søknad om adopsjon av et barn fra Kina – et barn hun har ventet på i fire år. Det glir over i galskap og hun begynner å forfølge en saksbehandler i staten.

Brit Bildøen, Tre vegar til havet. roman utgitt av Samlaget, boktips, nynorsk roman

Men det er ikke bare byråkratiet Bildøen vil til livs i sin nye bok. Hun tegner også et bilde av en tid der fuglearter forsvinner, og der menneskene står alene og forsvarsløse igjen blant sine egne.

 

Skrivekunstakademiet

Brit Bildøen (f. 1962) jobbet som bibliotekar på industristedet Husnes på Vestlandet før hun søkte på Skrivekunstakademiet i Bergen, og kom inn. Her hadde hun de etablerte og feirede forfatterne Jon Fosse og Ragnar Hovland som lærere. Hele åtte av ti studenter på det kullet ved akademiet ble forfattere, og Bildøen var en av dem. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut en rekke bøker i flere sjangere.

Bøkene hennes er også oversatt til flere språk, og hun er tildelt en rekke litterære priser for sin diktning.

Hennes nye roman skiller seg fra de øvrige hun har skrevet, og det nye ordet «virkelighetslitteratur» trenger seg på. Er dette hennes bidrag til den sjangeren?

– Jeg liker egentlig ikke det ordet «virkelighetslitteratur», sier Bildøen. – Men forfattere dikter jo gjerne på egne erfaringer. Og det er jo det jeg har gjort nå.

– Hvor mye av deg er det egentlig i denne nye romanen?

– Det er litt. Adopsjonshistorien i Tre vegar til havet er min egen. Der har jeg vært gjennom akkurat det samme som hovedpersonen. Da min mann og jeg søkte om å adoptere et barn fra Kina, var vi innenfor den aldersgrensen de norske myndighetene hadde satt for å få innvilget adopsjon. Men da det endelig nærmet seg vår tur i køen, var vi etter myndighetenes mening for gamle, og vi fikk ikke fornyet godkjennelsen, sier Bildøen.

I romanen vil du finne igjen autentisk brevveksling og dokumenter fra saksbehandlingen.

– Forskjellen på meg og kvinnen i romanen er at hun begynner å forfølge saksbehandleren etterpå. Hun blir rett og slett en stalker, sier forfatteren.

 

Kamp mot byrakratiet

Bildøen er oppvokst i et øysamfunn på Nordvestlandet, nærmere bestemt Aukra utenfor Molde. Hvor mye har den bakgrunnen hatt å si for forfatterskapet?

– Helt sikkert veldig mye. Det er vel slik at i omtrent annenhver bok hos meg er handlingen lagt til landet, mens de øvrige foregår i byen. Den forrige romanen min, Sju dagar i august, foregikk i Oslo. Denne nye er for det meste fra en liten bygd på Sørvestlandet, sier Brit Bildøen.

Og i denne nye, Tre vegar til havet, møter vi altså tre forskjellige kvinneskjebner som leseren etter hvert vil forstå peker mot den samme kvinnen. Kvinnen som har isolert seg og prøver å unngå å tenke på fortiden sin. Underveis vil man vil også forstå hvorfor hun har isolert seg.

– Etter at vi fikk nei, tenkte jeg skulle bruke erfaringene fra adopsjonshistorien vår i en bok, men lenge ble det for vanskelig. Men så, med tid og stunder har jeg funnet en form. Det var befriende å finne ut at adopsjonshistorien kunne være en grunnhistorie, som jeg kunne dikte videre på, sier forfatteren.

 

Priset og oversatt

Brit Bildøen fikk den høythengende P2-lytternes romanpris for sin forrige roman, Sju dagar i august i 2014. Den omhandler blant annet sorgarbeide etter terrortragedien som rammet Norge i 2011.

– Og i den romanen er alle personene oppdiktet, sier Bildøen.

Romanen er solgt til flere land, og er også dramatisert for teater av forfatteren selv, og satt opp på Det Norske Teatret.

Det siste året har Bildøen også hatt stor suksess som sangtekstforfatter i musikalen «Kristin Lavransdatter», som bygger på Sigrid Undsets nobelprisvinnende trilogi med samme navn.

– Sangtekster blir ofte et stebarn, sier de som jobber med musikaler. Og da dramatikeren spurte om jeg ville ta den biten, gikk jeg til oppgaven. Det var rett og slett kjempegøy, sier Bildøen.

Sju dagar i august er allerede oversatt til blant annet kinesisk og engelsk, og romanen Adam Hiorhts veg er oversatt til tysk.

Hun jobber også selv som oversetter ved siden av skrivingen, og nå holder hun på med å oversette Gertrude Steins The Autobiography of Alice B. Toklas til nynorsk.

Nå skal hun bare legge seg ned og lese selv. Og helt sikkert skrive mer etter hvert. Gjerne i leiligheten i Oslo eller i skrivestuen hun har på et fiskevær i havgapet på Nordvestlandet.