Tre gode bildebøker

Det er mye kreativitet og originale grep i noen av årets beste bildebøker for barn.

Publisert: Skrevet av: May Grethe Lerum, BOK365

Trenger du tips om gode bildebøker å kjøpe til en liten bokelsker?

BOK365 inviterte før jul norske forlag til å sende inn de aller beste barnebøkene fra 2017 – som deretter ble vurdert av anmelder May Grethe Lerum. Her er trippelen hun mente fortjente høyeste terningkast.

Kari Stai: Tankespinn

Tankespinn, barnebok, Kari Stai

Inne i hovudet har Ada ein buldrande tankefabrikk, det blir bokstavleg tala tungt å bera alt som blir produsert der. Når bestevenen Rolf brått heller vil leike med den nye jenta, kjennest einsemda på det flygande teppet eller i romraketten skarp.  For den som kan skape slike fantastiske ting med tankekraft, den kan også skape bilder av ei død mor, eller å bli biten av ein torsk på ein stolen tohundrelapp. Heldigvis veit mamma korleis ho kan lære jenta si å takle det slitsame litt betre, for kreativiteten som skaper trolltankane er jo den same gåva som fyller Ada og alle kring henne med fantasi og glede. Boka har ein tydeleg pedagogisk agenda, og endar kanskje litt for lettvint lukkeleg, men forteljinga om Ada er både gripande og livfull.

Boka skildrar både slitsame tankespinn, gneistrande kreativitet og knugande angst på ein måte mange vil kjenne att. Kanskje særleg om ein slit med «bokstavdiagnoser».

Stai synest å imitere ein barnleg eksplosiv stil når ho «går berserk» og berre prøve alle dei 256 nye teikneblyantane i enkelte oppslag.  Dette kler temaet godt. Men grunnpaletten er roleg, med mykje blått og luftige arkfarga bakgrunnar. Figurar og bakgrunnar flyt samman, alt er heilskravert, i ein gjennomtenkt og svært medviten naivistisk stil.

 

Hanne Buch og Camilla Billett (ill): Bestevenn på boks

 Bestevenn på boks, barnebok, Hanne Buch, Camilla Billett

Helene elsker å leke med dukker, men stadig oftere vil bestevenninnen Anja sparke fotball. Da er det flott at man kan gå på butikken og kjøpe seg en «rett-i-koppen-bestevenninne», og at de finnes i mange ulike smaker og varianter. Kunden får til og med en garanti om pengene tilbake, hvis Helenes «Dukke-Lise» blir sur eller kjedelig. Det viser seg å være bra, for en stadig mer dominerende og krevende bestevenn kan jo være både skummel og vanskelig å komme seg unna.

Jeg-fortellingen er et sjeldent grep i bildebok-sjangeren, og fungerer godt, særlig når leseren føler at det virkelig er Helene som betror seg om de dumme valgene og de vanskelige følelsene sine. Språket er gjennomarbeidet, lett uten å virke lettvint, og med mange gode skildringer.

Tekst og bilder byr på lekenhet og humor, midt i en egentlig ganske trist verden der til og med vennskap kan kjøpes.

Denne boken byr på illustrasjoner som i både i teknikk og innhold fremstår litt «retro». Enkle, men sobert trukne linjer skaper figurer og detaljer, som på samme tid er naivistiske og ganske naturalistiske. Det er en vanskelig balansegang å skape forskjeller mellom «levende» hovedperson og «liksom-levende» dukker, og ganske så imponerende når illustratøren løser dette så glimrende. Hun behersker også den digitale delen av fargeprosessen godt, og skaper innbydende og kontrastrike oppslag med mye og sterke følelser i fargebruken. Det er lett å kose seg med slike sterke syrlige, søte og salte sukkertøy-farger.

 

Nora Brech: Cornelia og jungelmaskinen

 Cornelia og jungelmaskinen, Nora Brech, barnebok, gave til barn

Cornelia, foreldrene og en liten hund har flyttet til et diger og dystert hus, omringet av en dyster skog. I dette nesten Tim Burtonske universet skal de leve et helt vanlig og passe kjedelig hverdagsliv, ser det ut til. Men Cornelia vil ikke bo her, hun har ingen å leke med. Likevel tvinger moren henne ut for å se seg om, og da hun våger å klatre opp en lang taustige møter hun Fredrik. Han bor alene med oppfinnelsene sine i et sjarmerende og romslig hus oppe i en tretopp, og her oppe i en lysere verden finnes det flere naboer. Det finnes også en helt spesiell verden man kan utforske. Når Fredrik starter sin jungelmaskin, suges Cornelia inn i en fantastisk jungelreise.

Gotisk, stemningsfull og fantaserende om å våge, utforske verden, og åpne seg for nye opplevelser. Språket er lavmælt, uten påklistret effektbruk, men ryddig og lettlest. I store deler av boken er ordene utelatt, bildene får lov å fortelle.

Siden teksten er holdt diskré og minimal i dette verket, er det illustrasjonene som suger leseren inn med stor kraft. Som gjennom en ekstrem vidvinkel-linse, såkalt fisheye, får vi i starten innblikk i en mørk og detaljrik verden. Fargene starter i moll med dype mollstemte sjatteringer av brunt, blått og grønt. De fleste av tegningene fyller hele siden, fargene dekker gjerne hele arket, ofte som oppslag uten tekst eller hvit innramming. Hver eneste illustrasjon er et velkomponert og interessant bilde, en selvstendig liten historie leseren kan spinne videre på.

Flere gode barnebøker finner du her.