Tid for hagen

Forfatter, hageekspert og tidligere slottsgartner Tor Smaaland tipser deg om hva du kan beskjære nå, og hvordan.

Publisert: Skrevet av: Gartner, hageekspert og forfatter Tor Smaaland

Flyene flyr ikke. Kaféen er stengt, hytta forbudt og vi bør helst holde oss mest for oss selv. Sola koker her ute. Gråskitten snø er straks spirende plen, og knoppene svulmer overalt. Hagene våre er trygge karantener. Jeg pleier flere enn min egen. Dette er tiden for beskjæring.

En bok om beskjæring av busker og trær av Tor Smaaland

Våryr som alltid fristes jeg til å gå løs på alt, men det meste jeg dyrker i hagene er busker og trær som blomstrer på fjorårets kvist. Syriner, rododendron, magnolia, kirsebærene, forsythia, spirea, kaprifoler. Skjærer jeg nå, mister hagene mye av årets blomstring.

Skjær av greiner og ta dem med inn

Men jeg har aldri vært flink til å vente. Derfor sliper jeg saksen min møysommelig lynskarp og småskjærer likevel litt. Det skader ikke om jeg henter en liten bukett. Jeg tar greinene inn og setter dem i lunkent vasevann med en skvulp klorin for å hindre vannet å råtne, og en teskje sukker, for jeg tror kvistene liker det. Stuevarmen og vårsola i vinduskarmene lurer de tørre kvistkvastene til å tro at det er vår. Selv store kastanjeblomster lar seg lure. Det får ikke hjelpe at stuehjørnene ligner hjem for skjærereir. Med spirende kvister i stua orker jeg å vente enda et par uker på vårvarmen utendørs. Men rosene skal til pers!

Mange sverger til å skjære roser ned til en liten halvmeter etter første frostnatt fordi det sikrer rosen mot uheldig revnende snøbrekk. Men det følger ofte en varmere periode etter den første frostnatten. Da skyter rosen gjerne nye skudd som fryser i hjel neste frostperiode. Det skader planten hardere enn om snøen tar knekken på en grein eller to.

Jo bedre plass hver nye grein får, jo mer blomsterrik blir roseplanten

Derfor skjærer jeg nå, først de snøbrukne og så de svartfrosne, syke, tynne og svake. Resten skjærer jeg så langt tilbake at det står igjen 3–5 knopper, eller en ti centimeter liten «stubbe». De tynnere greinene skjærer jeg til bunns. Slik vil de kraftigste greinene skyter kraftfulle nyskudd. Har knoppene spiret, skjærer jeg dem like over en som vender slik at greinen som vokser fram, ikke krangler om plassen oppover med andre. Jo bedre plass hver nye grein får, jo mer blomsterrik blir roseplanten. De største buskrosene lar jeg være i fred, kanskje med unntak av noen få av de eldste og tjukkeste greinene.

Første skritt i beskjæringen handler om å fjerne skadde greiner, og da bruker jeg sag.

Jeg skuler mot epletrærne, og bærbuskene lar jeg være. Jeg har arvet dem fra forrige hageeier. Det meste ligner noe som har vært alene hjemme altfor lenge. Men det enklere å forstå hva et våkent, bladkledd epletre eller bærbusk krever av beskjæring enn et nakent, dvalende tre eller busk. Derfor venter jeg med å skjære eplene og bærene til jeg høster dem. Neste vår kjenner jeg dem bedre og tar kraftigere tak da.

Det er aldri noe stress med noe som helst i hagen. Det er derfor jeg dyrker dem

Det er aldri noe stress med noe som helst i hagen. Det er derfor jeg dyrker dem. Jeg vet at det meste klarer seg selv en sesong eller tre uten min inngripen. Vi har god tid alle sammen nå. La oss bruke den godt.