Spis opp maten din

Vi byr på restematoppskrift fra boka. Bli en matredder!

Publisert: Skrevet av: Mette Nygård Havre, forfatter

Boken Spis opp maten gir deg et lynkurs i matredding slik at du både kan spare penger og miljøet. Boken er spekket med gode tips og triks og mange restematoppskrifter som skal motivere deg til å redusere matsvinnet.

Visste du at hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg spisbar mat hvert år? Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere dette innen 2030. Skal vi klare det, må vi alle bidra. Ja, hele verdikjeden til mat må være med. På hjemmebane kan vi alle gjøre mye.

Spis opp maten – la det gå sport i det

I vår familie har vi latt det gå sport i å redusere matsvinnet. På den måten blir det gøy å være en matredder. Hvem er best til å spise opp middagen og hvem er flinkest til å ta med rester i lunsjboksen?

Barna elsker å være matreddere, og når de er med på butikken, så vet de alltid hvilken rolle de har. Først sjekker de den nedprisede disken. Er det noe vi kan redde av mat som nærmer seg dato? Så sjekker de om det ligger noen single bananer som må spises opp. Vi kjøper ikke klaser med bananer lenger, men plukker alltid med de single. Rett og slett fordi vi kaster mer enn 60 000 bananer i Norge hver dag. Mye av grunnen er at folk ikke kjøper de single.

Kvitt deg med datoskrekken

Ofte er det små endringer i hverdagen som skal til for at folk blir flinkere til å spise opp maten. Du kan jo begynne å bruke sansene på mat og kvitte deg med datoskrekken. Ja, for du vet vel at best før ikke betyr dårlig etter? En av dem som var med og innførte datomerking i Norge på 70-tallet, sier at det var en av de største tabbene i hans liv. Dette kan du lese mer om i boken og selvsagt lære deg om både oppbevaring og nedfrysing av mat, og ikke minst hvordan du skal forholde deg til de ulike datomerkingene på mat.

I boken Spis opp maten gir vi deg et lynkurs i matredding. Her gir vi deg fem viktige matreddertips:

#1        Bruk sansene ‒ se, lukt og smak!

#2        Ha en fast restedag i uken ‒ gjerne restetorsdag.

#3        Lag deilig lunsj av middagsrestene. Plutselig dukker de andre på skolen, studiestedet eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen også. Da har du påvirket positivt!

#4        Kjøp varer på butikken som nærmer seg utløpsdato og redd de single bananene.

#5        La det gå sport i å redusere matsvinnet hjemme hos deg. Hvem er best til å spise opp maten?

Mange dyktige kokker, matentusiaster og noen av følgerne mine i sosiale medier har delt restematoppskrifter i boken. Jeg tenkte at jeg må dele en av oppskriftene med deg. Det er ikke enkelt å velge, men jeg synes en super hverdagsmiddag er plukkfisk. I den retten kan du bruke opp ulike rester og lage et nytt, herlig måltid.

Plukkfisk til fire personer:

600 g torsk – bruk opp den torsken du har fra tidligere og trekk eventuelt litt til
10 mellomstore poteter – har du noen kokte fra tidligere i uken? Bruk dem og kok opp litt flere.
2 dl melk
½ purre
3 gulrøtter (her kan du også bruke dem som har blitt litt slappe)
2 ss meierismør
½ ts salt
½ ts pepper (smak til!)
gressløk eller friske urter til pynt

Fremgangsmåte:

Bruk restepoteter og kok opp litt flere poteter om du trenger det. La fisken trekke i 1–2 dl melk og 2 ss smør. Når potetene og fisken er ferdig, heller du smørmelken av fisken i en skål. Bland fisk og poteter sammen. Spe med smørmelken, litt og litt om gangen.

Serveres med flatbrød og rotgrønnsaker – eller det du måtte ha av grønnsaker i grønnsaksskuffen. Kok gjerne rotgrønnsakene i litt smørvann. Da blir de ekstra gode!

Har du bacon eller pølser du trenger å få spist opp? Da kan du skjære dem i biter og frese i litt smør. Legg det på toppen ved servering.

Vinn-vinn-situasjon

Har du lyst på noe søtt til dessert, så anbefaler jeg deg å ta en titt i boken. Der er det mange gode oppskrifter på alt fra bananboller og bananbrød til sjokoladekuler med restekaffe.

Det er så mye godt man kan lage av rester! Det smaker også ekstra godt når man vet at man har reddet mat. Det er jo bra både for lommebok og miljø. En vinn-vinn-situasjon!

 

Mette Nygård Havre