Søte tider på hjemmekontoret?

Hjemmekontor har blitt hot, men det skal sies at det ikke er helt selvvalgt. Noen trives med dette, mens andre synes nok ikke dette er helt nirvana. Mye skal sjongleres med barn, hjemmeskole og jobb. Hvordan skal denne kabalen egentlig gå opp? Og hva gjør dette med mat- og drikkevanene våre?

Publisert: Skrevet av: Bente Josefsen, forfatter

Noen synes tiden med korona har bidratt til roligere dager og andre synes denne tiden har vært stressende. Stressende både fordi hverdagen har blitt snudd på hodet og fordi vi tross alt ikke har oversikt over når dette skal ende.

Hjemme hos oss må jeg si at perioden våren 2020 var krevende. Jeg hadde akkurat fått forlagsavtale med Gyldendal om å skrive den første norske boken om sukkeravhengighet. Passe stolt og full av forventninger satte jeg i gang med skrivingen. Jeg så for meg et luksusliv som forfatter og rakk å ta inn på hotell i to runder, hvor jeg kun skrev og koste meg med boken. SÅ stengte Norge ned, og jeg skulle fortsatt skrive boken, men jeg skulle også være lærer, mamma 24/7 og gründer av selskapet Frisk uten sukker. Hvordan i alle dager skulle jeg få til dette?

Løsningen ble å opprette en 5 am klubb med andre forfattere. Vi stod opp kl. 05.00 hver morgen, snakket sammen litt på Skype og satte oss deretter ned for å skrive. Dette inspirerte meg til å skrive boken ferdig innen tidsfristen fra Gyldendal. Ironiens høytid inntraff da min forlegger sa, gratulerer Bente, du er den eneste forfatteren som har levert etter planen.

Var det noen som sa “flink pike”? Vel, jeg velger heller å kalle det en dedikert forfatter, fordi denne boka var det viktig for meg å få skrevet. Jeg vet at mange har ventet på Sukkeravhengig? Bli frisk uten sukker og at den vil bli viktig for mange.

Unntakstilstand på hjemmekontoret

Hvordan har din tilværelse vært på hjemmekontoret? Mange gikk nok ubevisst inn i en tilstand av litt feriemodus eller unntakstilstanden. Både inntak av sukker og alkohol har økt i befolkningen i denne perioden. Vi mennesker trenger rutiner. Når det er unntak som i helger og ferier, ja da skal vi jo unne oss og kose oss. Hva skjer da når denne unntakstilstanden drar seg utover måneder?

Kanskje er du en av de som har tatt deg i at du åpner kjøleskapet og kjøkkenskuffer mange ganger om dagen for å finne noe spise? Det er nærmest så du ser en sti på gulvet frem til kjøkkenet. Du må liksom bare ha “noe”. Jeg tviler da på at det er brokkoli og kokt torsk du har jaktet på. Når hjernen vil ha “noe” har det lett for å være enten noe søtt eller noe med mye stivelse som bakverk, kjeks, pizza eller potetgull. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat slik. Ulik mat påvirker hjernen ulikt, og ulike mennesker reagerer også ulik på mat.

Har du undret deg på hvorfor noen mennesker nøyer seg med bare litt mat, søtt eller snacks mens atter andre virker ustoppelige? Noen mennesker kan kunsten å “ta seg i sammen”, mens for andre ender ønsket om dette i en evig slåsskamp mot krefter i hjernen som virker umulig å overkomme.

Vi deler inntak av sukker og stivelse inn i tre ulike kategorier:

  • Sosial bruk, disse spiser bare litt av og til og har ingen problem med å regulere inntaket og får ingen livsstilsykdommer.
  • Skadelig bruk, disse spiser mer sukker og stivelse enn de bør, kan få livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes 2 eller overvekt, men kan endre denne uvanen hvis de blir motiverte.
  • Avhengighet til sukker, her er hjernens belønningssenter aktivert. Dette betyr at man ikke har kontroll på hva man spiser.

 

Sukkeravhengig?

Har man en sukkeravhengighet vil man stadig forsøke å ta seg i sammen. Det ender ofte opp i ulike kurer og dietter. Alle blir ikke overvektige, dette handler både om ulik genetikk og fordi mange får det vi kaller kompenserende strategier for overspising som overtrening, oppkast, lakserende midler, fastekurer osv.

I boken jeg har skrevet Sukkeravhengig? Bli Frisk uten sukker er dette nøye beskrevet. Boken vil hjelpe deg å finne ut om du mest sannsynlig har et skadelig bruk eller sukkeravhengighet som meg. Mange sier det er en stor lettelse å forstå hvorfor de er ustoppelige når det kommer til inntak av enkelte matvarer og søtsaker. Men stopp en halv, nevnte jeg ikke også alkohol i innledningen, hvor kommer det inn i bildet?

The gateway drug

All avhengighet henger faktisk sammen. Sukker kalles The gateway drug fordi det kan bane vei og forberede hjernen på andre avhengigheter. Dette kaller vi ulike utløp eller uttrykk for avhengighet. Dette kan være inntaksrelatert avhengighet som alkohol, piller, nikotin, koffein og narkotika. Eller prosessrelaterte avhengigheter som overjobbing, shopping, spill med og uten penger, skjerm og overtrening. Forskere mener i dag at over 90 % som har et utløp for avhengighet har flere enn ett utløp. Med kunnskap om fellestrekkene i avhengig, med rett verktøy og konkrete råd kan du få tilbake kontrollen over ulike utløp for avhengighet.

Ta en dag av gangen

Høres dette skummelt ut? Skal du aldri mer få kose deg med sukker eller var det alkohol? Et konkret tips er å tenke at du kun tar en dag av gangen. Bare tanken på å aldri mer skulle innta sukker eller f.eks. alkohol kan være svært skremmende. Men du, kan du være villig til å teste kun EN dag?

Har vanene dine blitt til uvaner du ønsker å gjøre noe med? Eller ønsker du bare mer kunnskap om hva sukker gjør for helsen din og inspirasjon til å gjøre smarte forandringer? Eller lurer du på om du som meg kan ha en sukkeravhengighet? Ja, da er denne boken for deg.

Boken inneholder dessuten 40 fantastiske sukker- og glutenfrie oppskrifter alle kan ha glede av.

Kanskje du kan få slutt på svingkarusellen inn og ut av kjøkkenet, lykke til!

 

Fire tegn på avhengighet:

  1. Trangen til å innta sukker, alkohol osv. eller utføre en handling som spill er så sterk at du ikke klarer å la vær, problemer med å stoppe når du vil
  2. Fysiske abstinenser hvis du forsøker å slutte, og kan ha fått økt toleranser slik at du trenger større mengde
  3. Du fortsetter til tross for at det gir deg åpenbare negative konsekvenser og det går ut over dagliglivet ditt
  4. Du gjemmer og smyger din atferd, gjør det i skjul, har eget «lager»