Sommerprat med Ingar Johnsrud

Ingar Johnsrud har brukt mye av året på gjensyn med gamle krim- og thrillerklassikere. Men på bilferie med ungene triller tårene til lyden av Brødrene Løvehjerte.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Ingar Johnsrud har hatt eventyrlig suksess med de tre bøkene om Fredrik Beier og Kafa Iqbal. Sommeren bruker han til å lese andres bøker. Og til å nyte øl, sol og god musikk. Og stekt makrell selvsagt.

 – Hvor tilbringer du ferien? 

– Akkurat nå camper jeg og familien ved en strand utenfor Skagen, etter å ha brukt en uke på å oppleve Danmark. Vi har vært i Tivoli i København, sett slottshager på Fyn og Løveparken på Jylland. Jeg prøver tydeligvis å dytte på ungene et slags ekstrakt av mine egne barndomsminner. Resten av sommerferien tilbringer jeg med familien på hytta på Sørlandet.

Les om Korset her – Ingar Johnsruds nyeste krimroman.

Korset, Ingar Johnsrud, krim, Aschehoug, boktips, ARK-bloggen, bokblogg

 – Hva må en god sommerferie inneholde?

– Sol og øl og god musikk, og gjerne noen fine folk å dele det med.

 

Glede av le Carré

 – Ferie med eller ferie fra bøker?

– Med. Men helst med noe annet enn hva jeg leser mest av i hverdagen. På bilferien med ungene har vi hørt på Brødrene Løvehjerte. Tårene triller mer enn noen gang.

 – Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Jeg har brukt mye av året på gjensyn med gamle krim- og thrillerklassikere, og le Carrés Den perfekte spion er kanskje den boka som jeg har hatt størst glede av å lese på nytt. I sommer leser jeg Anna Gavaldas Saman er ein mindre aleine og Vi ses der oppe av Pierre Lemaitre.

 

Theroux er en mester

 – Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid? 

– Stekt makrell, agurksalat, nypoteter og rømme. Ikke lettvarianten, men ekte, kjernefeit rømme.

 – Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Den britisk-amerikanske journalisten Louis Theroux. Etter mange år som journalist i VG vet jeg hvor vanskelig det kan være å få mennesker, særlig dem som på en eller annen måte står på utsiden av fellesskapet, til å åpne seg, og vise en flik av hvem de er og hvordan de tenker. Theroux er en mester til å få folk til å prate, til å stille spørsmål som ikke er dømmende, men som likevel kler folk nakne. Det er fryktelig dyktig gjort, og et lærerstykke for alle som er interessert i hvordan folk er skrudd sammen.

 – Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

– «Hvem blir den neste norske mottakeren av Nobelprisen i litteratur?» Jeg kan godt gi svaret også: «Aner ikke». Sannsynligvis ingen som skriver i dag. Vi har det heldigvis for bra her i landet til å skrive litteratur av Nobel-format.