Redaktør i 30 dager i april 2020

Et (slags) intervju med Linn Skåber.

Publisert: Skrevet av: Linn Skåber og Stian Hjelvin Andersen (redaktør i Pitch Forlag)

Vi (Pitch Forlag) fikk en hyggelig telefon fra ARK, som lurte på om ikke Linn Skåber kunne tenke seg å skrive et innlegg på bloggen, noe Linn syntes var kjempehyggelig. Etter noen dager sendte jeg (Stian) en melding til Linn, den gikk omtrent sånn:

«Hvordan går det med det innlegget til ARK-bloggen, som de har bedt deg om å skrive?»

Svar: «Møt meg på kafeen ved Kirkeristen, så skal jeg fortelle deg hvordan det går.»

Ny melding: «Du … Ta med Macen!»

Nå sitter vi her, og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg absolutt skulle ta med Macen, men forstår det kjapt da det kommer over bordet:

– Bloggen blir så mye mer spennende hvis du intervjuer meg. Skriver du?

Så det var derfor det var så viktig med den Macen.

– Ok, jeg skriver.

– Vent, vent … Før du begynner intervjuet, må du skrive hvor vi er, beskrive dagen. Det er jo så fint her.

– Ok.

30 dager i april av Linn Skåber.

Det er 20. mai, vi sitter i Kirkeristen på kafeen Baltazar. Linn har rødrutete bukse og en lang, svart frakk. De store solbrillene vitner om at det ikke var Dagsrevyen og te som sto på menyen i går. Solen skinner og små løvetann kikker opp av det irrgrønne gresset som forteller om vår, snart sommer. Mange mennesker har tatt lunsjen ute, det er nesten som om alt er normalt, bortsett fra at folk sitter på annethvert bord, og det er håndsprit ved inngangen.

– Er du ferdig? Fikk du med det om løvetannen?

– Ja, du kunne nok skrevet det bedre. Men nå må vi begynne. På mandag kom jo boka 30 dager i april 2020, der du har vært redaktør. Det er vel første gang?

– Dårlig research, Stian – både som venn og redaktør. Vet du ikke at jeg har vært redaktør før? Kom med Erotiske dikt i 2000, jeg, men da var kanskje ikke du født? Spør meg heller hva som er min beste egenskap som redaktør.

– Ok, hva er din beste egenskap?

– Jeg er god til å delegere arbeid, ler hun rått.

– Enig, men Linn, nok tull: Hvor kom ideen til 30 dager i april 2020 fra?

– Jeg hørte noen snakke om koronadagbøker på Nitimen, og tenkte at det var noe hele folket trengte. Jeg hadde lyst til å binde fast dagene med ord slik at ikke alt ble en diffus suppe, for det føltes litt sånn, at vi sto i noe uvirkelig som det var vanskelig å sette ord på.

– Hvordan valgte du hvem som skulle være med i boka?

– Det begynte med at jeg ville ha noen gode fortellere, så jeg begynte med forfatterne. Men det slo meg fort at vi også måtte ha «vanlige», dagligdagse historier, for alle sto jo midt i dette. Jeg ønsket meg noen som sto i stormens øye, som var smittet av korona, som hadde mistet noen til korona, som måtte stenge bedriften, frisøren, sykehusdirektøren, kreftpasienten. Jeg liker godt den blandingen, og resultatet er blitt akkurat det jeg drømte om – et utsnitt fra 30 dager i april. Jeg ville egentlig ha med mange flere, så jeg foreslo å lage mai, juni og juli også, men det gadd dere ikke?!

– Gadd og gadd, jeg syntes det holdt med april.

–  Skjønner det, men seriøst. Den måneden, april, var den mest innelåste og dramatiske måneden, så la oss håpe at vi slipper å lage flere dagbøker.

– Hva skriver de ulike bidragsyterne om?

–  Historiene er veldig forskjellige, alle har forskjellig utgangspunkt, men redsel og uvirkelighet går som en rød tråd gjennom dem alle. Ofte kommer den bare frem i bisetninger, som når Vigdis Hjorth beskriver hvordan hun er på hyttejakt og legger seg inn på et tomt hotell. «Vi installerte oss som hotellets eneste gjester, og gikk deretter ut i byens øde gater.» Det gir et bilde, bare på en setning, på hvor absurd denne tiden har vært og er.

– Hadde du noen rammer eller regler for tekstbidragene?

– Nei, bortsett fra at jeg ønsket meg at de skulle stadfeste datoen, den spesielle dagen de fikk utdelt, i teksten. Det gjorde de, men selvfølgelig preges også historiene av vyer om fremtiden og drømmer om hvordan en ny fremtid vil se ut. Noen av dem var skikkelig forutseende, 17. mai ble for eksempel akkurat slik Trygve Skaug beskrev i sitt bidrag:

Snart er det syttende mai
og jeg vet ikke hvem som foreslo det
men jeg liker så godt den ideen
om at vi kan bytte på akkurat i år
nå er det vi
alle sammen
som skal stå på balkongene og vinke
så kan kongen trille rundt der nede
i en lekker åpen bil
og se på oss
vinn vinn
han får endelig sitte ned en hel nasjonaldag
og vi kan skryte av at vi endelig fikk sett kongen
ovenfra

– Blir det noen lanseringsfest?

– Vi vet ikke ennå, vi må se an i forhold til korona. Hvis vi ikke får det til, drømmer jeg om å dra hjem til hver og en av forfatterne og ta en kveld med dem hver for seg og feire prosjektet. Jeg startet med Simon Andersen i går. Det er litt sånn som med min 50-årsdag, det ble ingen fest, men jeg vil heller ta en skål eller en middag med venner gjennom hele året, så blir ikke 50-årsfeiringen kun en dag, men hver dag – og kanskje flere ganger om dagen. Men, Stian, jeg drømmer egentlig om en lanseringsfest på litteraturhuset i juni, så jeg skyter ut en pil nå og håper de kan huse den.

– Ok, vil du at de skal maile deg?

– Selvfølgelig ikke, de skal maile deg. Er det ikke bare Stian og alfakrøll og Pitch Forlag?

­– Jo, stian@pitchforlag.no.

– Ja, nettopp. Har du nok nå? Jeg må gå.

­– Det går fint, det har i hvert fall blitt noe.

Linn går i sine rutete bukser over brosteinen, og jeg tenker: «Jo da, hun er en god redaktør. I hvert fall når det kommer til å delegere ansvar.»