Om de skjøre valgene

Jens M. Johansson har lenge vært fascinert av at de små detaljene kan bli styrende for et livs skjebne. Og om liv som leves i en verden i rask forandring.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Høstens roman Et godt liv (Tiden) fokuserer på nettopp dette:

Et godt liv er en bok om de skjøre valgene vi tar i livet, om forventninger og svik. Og om et liv som leves i en verden i rask forandring, gjennom en verdenskrig, en seksuell revolusjon, gjennom 70 lange år. Det er en ekteskapshistorie om håp og nederlag fortalt gjennom to generasjoner, forteller Jens M. Johansson.


Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

– Det har lenge fascinert meg hvordan små detaljer kan bli styrende for et livs skjebne, som for eksempel hvilket år man er født. Else i boken er født i 1939, hun er akkurat litt for gammel til å få nyte den seksuelle revolusjonen. Da p-pillen blir allment tilgjengelig, er ikke hun en student på tjuefire, men en gift tobarnsmor på tretti. Else opplever den seksuelle frigjøringen som bare enda et krav om tilgjengelighet. De som var unge tidlig på femtitallet, vokste opp med et helt annet sett av verdier enn de som nådde tenårene på slutten av femtiårene. De få årene i forskjell medfører en oppvekst i nær sagt to ulike verdener. Jeg ville skrive om et helt liv, hvordan tilfeldigheter kan bli avgjørende for hvordan det leves, og samtidig hvordan utslagene av disse tilfeldighetene også kan synke ned i neste generasjon. Jeg skriver for å forstå. Jeg ville forsøke å forstå dette.

 

Hvordan jobber du?

– Jeg har fått kontor! Lenge satt jeg hjemme, men etter at barna ble store, begynte det å bli vanskelig. Jeg ville ikke bli den faren som ropte ut mot stua: Nå må dere være stille, pappa lager kunst! Jeg sitter her helt for meg selv, og det er så deilig. Jeg hører på musikk i høretelefoner, skikkelig lavt. Hver morgen går jeg hit, og sitter her – uforstyrret – til jeg må gå hjem. Jeg starter alle kontordager med å brygge en kanne traktekaffe, Skånerost, tre kopper – alltid tre kopper — som jeg fyller på termos. Men jeg er ikke så jålete at jeg ikke kan svare på mail og sånt, altså. Jeg surfer gjerne litt rundt. Ser på dyrevideoer innimellom havet, livet og døden og alt det der.

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

– Jeg foretrekker jo mennesker som faktisk finnes. Men samtidig hadde jeg likt å høre Ignatius J. Reilly fra Tåpenes sammensvergelse legge ut om hva som irriterer ham i 2016, men han spiser jo så slafsete, så kanskje ikke, og ikke på stevnemøte. Madame Bovary, muligens? Men det ville sikkert ført til en hel del snakk, i hvert fall om vi møttes i hennes tid, men det er kanskje nåtid som gjelder. Da hadde hun sett veldig rar ut i de klærne, tenker jeg. Janne S. Drangsholts Ingrid Winter tror jeg hadde vært gøy.

 

Jens M. Johanssons tre favoritter:

John Williams: Stoner

Fascinerende hvordan skildringen av et nokså vanlig liv fra fødsel til død, kronologisk fortalt, kan bli så rørende og spennende.

Peter Handke: Kravløs ulykke

Tidlig virkelighetslitteratur som viser hvor nært, ubehagelig og forståelsesfullt man kan skrive om en mor.

Ray Davies: X-Ray

Jeg leser altfor mange musikkbiografier. Denne er om en av tidenes fremste låtskrivere og frontfigur i The Kinks, og er den beste jeg har lest. Omtalt som en uautorisert biografi, presentert som intervjuer med en sur, aldrende Davies, men er i virkeligheten skrevet av ham selv.