Nøtteskall – original, underfundig og glimrende

Nøtteskall av Ian McEwan er en særdeles underfundig liten roman, med et perspektiv man sjelden kommer over. Beretningens synsvinkel er plassert hos et ufødt barn.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Idet man åpner opp Nøtteskall på romanens første side og begynner å lese, er man huket fast. Språket, perspektivet, det plettfrie fortelleruniverset drar deg inn i beretningen – det danser seg inn i sinnet ditt.

Her er jeg, altså, opp ned inne i en kvinne. Med armene tålmodig i kors venter, venter og undres jeg hvem jeg ligger inne i, hva som ligger foran meg.

I sentrum av beretningen finner man en gravid kvinne og hennes elsker – som viser seg å være broren til kvinnens ektemann. De pønsker ut en dyster plan for å kvitte seg med ektemannen og sikre seg det verdifull huset hans. Det de ikke aner, er at barnet i kvinnens mage følger med på alt hva de foretar seg, filosoferer over sin egen tilværelse, sin tilhørighet og de forræderske planene som formes der ute i verdenen utenfor det trygge, midlertidige oppholdsstedet hans.

Dette er Ian McEwans egenartede versjon av Hamlet, der den unge prinsen ennå ikke er født, men uansett påvirkes av sin mors lunefullhet – og trekkes mellom kjærlighet og aversjon mot kvinnen som skaper ham.

Kjøp boken her

Språket klinger godt, rent og rikholdig – Nøtteskall er en fornøyelse å lese. Ian McEwan er en særdeles talentfull og stilsikker historieforteller, og oversettelsen til Einar Blomgren er også god. Fosterets tanker, vurderinger og planer for hvordan han skal forpurre planene til sin mor og onkel er underholdende og tankevekkende, og du vil trolig ikke betrakte en gravid kvinnes mage med samme blikk igjen.

«Ikke alle er klar over hvordan det er å ha penisen til ens fars rival bare noen centimeter fra ens nese. Jeg lukker øynene, jeg biter gommene sammen, jeg tar spenntak mot livmorveggene. Slik turbulens som dette ville få vingene på en Boeing til å ramle av. Moren min hisser opp elskeren sin, pisker ham videre med sine tivolihyl. Dødsveggen! Hver gang, ved hvert stempelslag, frykter jeg at han skal bryte igjennom og spidde det tynne skallebeinet mitt og befrukte tankene mine med hans vesen, med den myldrende kremen av hans banalitet.»

«Fengslende om fosteret som skildrer svik, sex og drømmen om det perfekte mord.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

«Mot alle odds utvikler denne knappe romanen seg til å bli McEwan på sitt aller beste. Drevet fram av et thrilleraktig plott, med det hjelpeløse fosteret som vitne.» Cathrine Krøger, Dagbladet

«Ian McEwan overgår forventningene i sin beretning om svik, løgn og bedrag.» Turid Larsen, Dagsavisen

«Lekent og morbid … Selv i en thrilleraktig parafrasering av William Shakespeares Hamlet, får Ian McEwan sagt sitt om klimautfordringer, asylpolitikk, fremmedfrykt og kulturelt forfall. Nøtteskall er et kammerspill i forfatterens ånd: Det er elegant og ender med forferdelse.» Anne Cathrine Straume, NRK