– Noe av det villeste jeg har skrevet

– For meg er disse to bøkene et forsøk på å skrive om det jeg ikke kan forstå, sier Lars Petter Sveen.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Lars Petter Sveen er aktuell med romanen Fem skuggar, en frittstående oppfølger til fjorårets utgivelse Fem stjerner.

– I Fem stjerner er karakterene som stjerner på nattehimmelen. De baler i mørket, er langt borte. I Fem skuggar er kanskje lyset fra stjernene slukket, de fem er kommet til en verden der de bare er skygger for oss. Og samtidig bærer de med seg hemmeligheter, eller skygger, som de vil skjule.

I fjor ga Lars Petter Sveen ut boka Fem stjerner, som fulgte Aisha, Said, Isir, Aaliyah og Khadar som alle måtte flykte fra sine respektive hjemland. Sveens høstaktuelle bok Fem skuggar plukker opp handlingen der forrige bok sluttet, med at de fem unge flyktningene ligger i Middelhavet.

Lars Petter Sveen, Fem skuggar, roman, Aschehoug forlag

– Jeg hadde lyst å prøve å skrive om flyktningkrisen, å undersøke om det var mulig å gjøre i romanform, i et skjønnlitterært univers. Og jeg hadde lyst til å utforske hva et menneske er uten sin historie, når det må lage seg selv og sitt liv på nytt, forteller Sveen.

– Hvordan skiller denne boken seg fra dine tidligere utgivelser?

– Denne boka er nok noe av det villeste jeg har skrevet. Det du kunne ane i Fem stjerner, slår ut i full blomst her. I Fem skuggar trer det fantastiske for fullt inn i romanen.

Å dikte det man ikke forstår

– Jeg håper leseren finner en historie som rører og kanskje gjør noe med blikket på verden. Setter det litt på skakke, sier Sveen om forhåpningene han har til Fem skuggar.

Selv om Sveen håper at boken hans kan få leseren til å åpne øynene for flyktningkrisen, er ikke boken ment som samfunnskritikk, men heller et forsøk på å forstå det uforståelige.

– Jeg tror at alle bøker på et eller annet vis sier noe om samfunnet vårt, om vår verden. For meg er disse to bøkene et forsøk på å skrive om det jeg ikke kan forstå, og selv om jeg lenge hadde hatt lyst til å gjøre dette, å skrive om flyktningkrisen, har jeg vært overrasket over hvor vanskelig det har vært.

– Hva var det mest utfordrende i arbeidet med boken?

– Å dikte seg inn i det jeg ikke kan forstå. Å prøve å skrive om fem somaliere, om fem flyktninger, når jeg selv er en privilegert nordmann. Og å ta dette problematiske inn i romanen. Og så har det vært utrolig utmattende å skrive en oppfølger, å være i det samme universet samtidig som mottagelsen på den første boka kom. Her har jeg noe å lære fra Maja Lunde og Helga Flatland!