Mer Murakami-magi

Haruki Murakami høster unison anmelderapplaus med sin nye roman Drapet på kommandanten.

Publisert: Skrevet av: BOK365

«Den store Murakami! Er du lei virkelighetslitteraturen som har gjort fantasi til tabu hos norske forfattere? Ta deg en Murakami på styrten! Garantert fri for pinlige familiekrangler, sure oppvaskkluter og skrikerunger», skriver VGs Gabriel Michael Vosgraff Moro om Haruki Murakamis nye roman Drapet på kommandanten. Bok 1. En idé gir seg til kjenne. Han gir boken en blank sekser på terningen, og fører an i et solid beite begeistrede anmeldere.

Drapet på kommandaten, ny roman fra Haruki Murakami

Men også Murakamis roman begynner med grus i familiemaskineriet, når den navnløse jeg-personen, en trettiseks år gammel portrettmaler fra Tokyo, blir dumpet av kona. Han flytter ut på dagen, og etter en tid ender han opp i et avsidesliggende hus oppe i fjellene. Vår venn forsøker å finne seg selv og å finne tilbake til kunsten i fjellhuset, som har tilhørt en berømt gammel maler. Og på sedvanlig Murakami-vis: snart begynner det å skje merkelige og surrealistiske ting. På loftet finner han et uhyggelig maleri, «Drapet på kommandanten», laget av den tidligere eieren.

Særing med nykker

Det er tydelig å se at Murakamis grenseløse stil har inspirert til atskillig kreativitet også hos anmelderne:

«Å lese den japanske forfatteren Haruki Murakami er litt som å høre på en jazzsolo som repeterer kjente motiver, men samtidig elsker å ta nye, kreative omveier. […] Murakami er en mester i å blande sjangre. Her er like deler kunstnerportrett, thriller og spøkelsesfortelling. Det er som om Franz Kafka byr Stephen King opp til dans i en film av David Lynch. Murakami forener uanstrengt lav- og høykultur, japansk folklore med vestlige impulser, både litterært og tematisk,» skriver Vossgraff Moro.

«Drapet på kommandanten er et uimotståelig kammerspill, hvor Haruki Murakami på snedig vis tematiserer sin egen japansk-vestlige skrivemåte … Hadde det ikke vært for at Drapet på kommandanten inneholder både humor og uhygge ville jeg utvilsomt rubrisert dette som en form for litterær yoga. Passer for deg som: liker diskusjoner om kunsten og livet med en vinylplate snurrende i bakgrunnen», mener NRKs Knut Hoem.

«Å lese en ny roman av Haruki Murakami er som å bli invitert til middagsselskap hos en god venn, som man vet er litt sær og har noen nykker. Men man holder ut – til tross for vertens eksentriske påfunn», skriver Dagsavisens anmelder Turid Larsen.