Med hjerte for sørstatene og menneskene

John Hart, forfatter av Syndenes forlatelse, forteller om fordeler og frustrasjoner ved forfatterlivet.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

– Kanskje blir boken rock ’n roll, kanskje må jeg begynne på nytt med hele greia, sier John Hart om forfatterlivets frustrasjoner. Ikke uten grunn: Han måtte kaste et helt romanmanus før han endelig ble ferdig med Syndenes forlatelse (Font).

Bøkene hans er oversatt til 30 språk og solgt til over 70 land. I Norge alene har John Hart solgt nærmere 200 000 bøker. Mange har priset det poetiske språket hans og de overbevisende skildringene av dype menneskesinn, fra avsidesliggende samfunn i de amerikanske sørstatene. Også årets Krimfestival-forfatter, Jørn Lier Horst, har stått frem og bekjent seg som en av Harts aller største fans.

John Hart er en av «headlinerne» når han gjester Krimfestivalen i Oslo denne helgen.

Ensomhet og utrygghet

John Hart gleder seg over å ha kunnet oppfylle sitt livs store drøm: Å være forfatter på heltid. Men han innrømmer at det ikke bare er fryd og gammen:

– For meg handler forfatterlivet også om ensomhet og utrygghet. Jeg er et sosialt vesen, så den langvarige isolasjonen forfatterjobben krever, gjør livet vanskelig til tider. Det er derfor jeg liker å ha andre forfattere som venner. De har den samme uregelmessige døgnrytmen, de forstår hvordan det føles. Det er noen få forfattere her i byen, og vi møtes gjerne til lunsj, eller for å ta en drink eller se en film. Alle andre er vanligvis på jobb på den tiden. Det er et merkelig liv, sier John Hart og legger til:

– Usikkerheten min er høyst reell. Å jobbe slik jeg gjør, uten å ha en «dreiebok», åpner dørene til mulige blindveier og mange bortkastede ord. Kanskje blir boken rock ’n roll, kanskje må jeg begynne på nytt med hele greia. John Grisham er en av mine lokale skrivekompiser. Han sverger til å ha skissert hele historien før han begynner, og er en kilde til endeløs sorg og frustrasjon for meg, sier Hart spøkefullt.

 

Egne favoritter

Amerikanske anmeldere ynder å sammenligne deg med en rekke forfattere. Nettopp John Grisham er en av dem, James Lee Burke er en annen. Er det noen av de andre thrillerforfatterne du selv føler deg knyttet til og gjerne vil bli sammenlignet med?

– Jeg tar gladelig imot disse sammenligningene dagen lang, hovedsakelig fordi jeg beundrer hva de nevnte forfattere gjør. John er den mest hardtarbeidende forfatteren jeg vet om. Fortsatt legger han stor lidenskap i hver eneste bok han skriver. Etter trettisyv av dem må jeg si det er en imponerende prestasjon. Jeg har alltid beundret Burke for hans bruk av språket, så jeg er glad for å bli nevnt i samme åndedrag som ham. Skulle jeg velge meg et par egne favoritter, må det bli Dennis Lehanes Mystic River og Scott Turows Presumed Innocent.

Hvis du skulle velge én bok du virkelig skulle ønske å ha skrevet selv?

The Prince of the Tides av Pat Conroy er en fabelaktig roman. Stor, levende og vakker. Jeg betrakter fremdeles den som en slags standard for kraften som ligger i timing, historie og språk. Jeg elsker den, rett og slett.

(BOK365)