Med drap på samvittigheten

Det drepes så blodet skvetter i floraen av norske krimbøker. Øistein Borge tar livet av hele 44 mennesker i sin siste bok, selv om størsteparten går med i et par attentater.

Publisert: Skrevet av: BOK365

I sin debutkrim Den syvende demonen (2016) drepte Øistein Borge 11 personer. I årets roman Det som aldri dør tar han livet av hele 44:

– Tallet er absurd – nesten pinlig høyt, men 35 av dem ryker i tre ulike attentater og en konfrontasjon mellom IRA og British Army under konflikten i Nord-Irland på 70-tallet. Resten, altså 9 personer, må på ulikt vis bite i gresset i romanens nåtid. Det er bra at min mor ikke lenger er blant oss og kan foreta en opptelling, smiler forfatteren.

Det som aldri dør, Øistein Borge, Font forlag, krimroman

Attentatene i Det som aldri dør er basert på virkelige hendelser, men navn på barer, ofre, datoer osv. endret.

– Hvorfor valgte du akkurat Nord-Irland?

– Det er to grunner til det: Jeg trengte en væpnet konflikt som bakteppe, hendelser der motivet for nåtidens ugjerninger kunne etableres. I tillegg er Irland, både nord og republikken i sør, land jeg har besøkt med en viss frekvens og stor glede, og hvor jeg har gode venner.

– Er det et kriminelt drap, eget eller andres, du har spesiell forkjærlighet for?

– Vanskelig spørsmål, men hovedpersonens drap på ektemannen i Håkan Nessers Levende og døde i Winsford (2013) gjorde sterkt inntrykk. Det er der hovedpersonen nærmest på et innfall sperrer ektemannen inne i en gammel bunkers og forlater stedet. Den arme ektemannen lider det man trygt kan karakterisere som en «langsom og pinefull død». Men dette må selvfølgelig leses for virkelig å kjenne uhyggen på kroppen. Dette drapet er originalt, stillferdig og neglebitende jævlig. Håkan Nesser er en eminent forteller og forfatter, sier Øistein Borge.