Månedens utvalgte: Historien om Ásta

Jón Kalman Stefánsson er en formidabel forfatter, og Historien om Ásta er en formidabel roman. Få en smakebit her!

Publisert: Skrevet av: Jannicke Storm Glomsrød, ARK-bloggen

Jón Kalman Stefánssons nye roman Historien om Ásta er så vakker og så deilig underlig at du titt og ofte kjenner ilinger langs ryggraden mens du leser.Historien om Ásta av Jón Kalman Stefánsson, få leseutdrag i ARk-bloggen

Visse forfattere har en helt egen evne til å skape universer du ønsker å bli i for alltid. Selv når skjebnene er dystre, menneskene ulykkelige og verden full av pinsler. Selv når vinden uler gjennom boksidene, gamle kvinner går seg vill i fjellsidene, og mennesker svikter og forlater hverandre. For i neste øyeblikk oppstår en så var og intens skjønnhet at du blir rent mo i knærne.

«Ingen over, ingen ved siden», «…gjennomgripende rå og vakker, poetisk og erotisk, full av lidenskap, ømhet og desperat og umulig kjærlighet.» «JÓN KALMAN STEFÁNSSON ER MIN YNDLINGSFORFATTER» Cathrine Krøger, Dagbladet

Jón Kalman Stefánsson er en stor forteller, og Historien om Ásta er en underlig, skakk, lidenskapelig og rørende roman.

Utdrag fra romanen

Det er naturligvis ikke mulig, ikke lenger, om det noen gang har vært det, da, å skulle fortelle lineært om et individs liv, fra vugge til grav, slik man gjerne sier. Ingen lever på den måten. Med det samme det første minnet har slått rot i bevisstheten, slutter vi å sanse og tenke lineært, og etter det lever vi like mye i tiden som er gått, som i den tiden vi befinner oss i. Men lengselen etter sammenheng er sterk. Sammenhengen gir oss en følelse av at hvert liv er betydningsfullt, ikke en tilfeldighet, en hendelse, men heller noe som det hele tiden var meningen skulle skje – og dermed får universet betydning. Det er nok forklaringen på hvorfor jeg begynte denne fortellingen om Ástas liv med å fortelle om hvordan livet hennes ble tent. Det var en feil.

Men det er vinter, og brenningene utenfor gir mye lyd fra seg.

Hvis jeg reiser meg, kan jeg se Ásta i leiligheten sin i Njálsgata der hun avslutter det første brevet sitt … det brevet skulle forresten ikke kommet riktig ennå. Rettere sagt; det skulle ikke kommet noe brev overhodet, og sist av alt fra Ásta. Det snur alt på hodet … Uten at jeg vet nøyaktig hva jeg mener med «alt». Hva det ordet betyr.

«Ingen kan», leste jeg for mange år siden, «fortelle om livet / utenom Gud / og Gud finnes ikke.»

Der har vi det.

Men om jeg bare kunne beskrive ordentlig for deg hvor mørkt det er utenfor her. Det er som om alle lys er døde, bortsett fra dette ene enkelte som jeg kan skimte i det fjerne, dypt inne i mørket. Er sikkert naboens utelys. Og likevel frykter jeg at det er den lykten som døden bruker for å lyse seg vei hit til meg – mørket som er så tett at til og med døden er i fare for å gå seg vill.

En feil, sa jeg, å begynne fortellingen på den måten jeg gjorde. Og deretter enda en feil å bringe brevet frem i lyset. Men det er vanskelig for meg å nekte Ásta noe. Hun har det ikke bra. Er bare en fingerbredd mellom henne og håpløsheten. Jeg frykter at den fortvilelsen er i ferd med å bli like dyp som den ble for sånn omtrent førti år siden, da Ásta studerte teatervitenskap i Wien. Jeg har, med andre ord, bestemt meg for å begynne historien om henne der, noe som sikkert er enda en feil. Men uten feil er det naturligvis ikke noe liv.

Språket klinger rent og melodisk gjennom hele romanen, og karakterene trer så tydelig frem for deg at det er vanskelig og vondt å innse at de ikke egentlig finnes her i verden.

Dermed må du lese Historien om Ásta langsomt, nyte hvert øyeblikk i den verden Jón Kalman Stefánsson har skapt for deg. Bli kjent med Ásta og følg henne gjennom et liv fullt av prøvelser og kjærlighet, eventyr og tap.

Forlagets omtale:

Hvorfor skal det være nødvendig å falle ned fra en stige for å skjønne hva som er viktig i livet? Sigvaldi ligger på et fortau i Stavanger, han er en gammel mann. «Min gode Gud, så urimelig jeg har vært i livet», tenker Sigvaldi. Plutselig vil han fortelle om Ásta, datteren. For det er så mye, så fryktelig …

For Ásta beveger livet seg mot katastrofen, igjen og igjen. Foreldrenes ekteskap tar slutt, de som elsker henne forlater henne – eller hun forlater dem. Veien bort fra Island fører til Wien, til kunststudier der, til poeten Jósef og kjærligheten.

Hvordan overlever vi katastrofene, hvordan minnes vi dem? Og hvordan fortelle om et liv – når ingen lever bare i nået, men alltid også i drømmen, minnet eller forventningen? Slik spør Sigvaldi, der han ligger på bakken i Stavanger. Slik spør Ásta, når hun forsøker å skrive til ham som var hennes livs kjærlighet. Og slik spør forfatteren – som har leid seg inn i et gammelt hus ved kysten som en annen idiot av en turist, for endelig å forsøke å få denne virkeligheten til å henge sammen.

Historien om Ásta er en svimlende, leken, rørende og mangesidig roman fra en av de største fortellerne i dagens litteratur.