Leo – en urovekkende og god roman

Bror Hagemanns nyeste bok er en kort roman med skikkelig slagkraft.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Romanen Leo drar deg inn med sentrifugalkraften sin, spinner deg rundt og spytter deg ut igjen – litt ør, litt trist, men samtidig tilfreds.

Leo, Tiden forlag, Bror Hagemann, Ingvar Ambjørnsen, Tom Egeland, roman, boktips, lesetips

Boken er umåtelig stilsikker og samtidig innovativ – og utformet med finesse og respekt for hovedpersonen, den sytten år gamle Leo, som ikke er som alle andre. Leo som ser og kjenner på kroppen det som skjer på skyggesiden av livet.

Dette er vakkert, vondt, brutalt og minneverdig. En bok du leser på noen timer – men som preger deg lenge etterpå.

Skrevet om boken

«Med Leo viser Bror Hagemann at det er mulig å skrive en stor roman på 140 sider. (…) I årets roman skjærer han helt inn til beinet. Da gjør det tidvis vondt, men jøss så bra litteratur som vokser ut av den smerten.» Ingvar Ambjørnsen

«Leo er en litterær tour de force fra en av våre fremste og mest stilsikre forfattere (…) det er på høy tid at han når ut til et bredere publikum. Det er umulig å lese Leo uten å la seg berøre.» Tom Egeland

Forlagets omtale

Søtten år gamle Leo ser mer enn andre. Vannet som stiger fra innsjøen. Fugleguttene som løper omkring i gatene. Vakre Yvonnes øyne. Han jobber som altmuligmann for kirkekoret. Dirigenten har også skaffet ham et sted å bo etter at han måtte flytte hjemmefra. Fra vinduet i hybelen kan han se ned på huset til Yvonne, som han av og til får lov å besøke. Hun bor alene sammen med datteren Janis.

Guttekoret er kjent for alle i byen. Sangen fra kirken er umulig å ikke bli berørt av. Men det som foregår bak lukkede dører på dirigentens kontor, er alt annet enn vakkert. Det er også noe Leo ser. Men vil folk tro ham hvis han forteller det han vet?