Kunsten å tenke som en dinosaur

Dagens gjesteskribent er barnebokforfatter Lars Mæhle.

Publisert: Skrevet av: Lars Mæhle, forfatter

Lars Mæhle har stor suksess med barnebøkene sine om Dinosaurgjengen – tredje bok i serien er ute nå, Dinosaurgjengen: Reisen.

 

– Det er en spinosaurus!

Og der stod jeg måpende foran 60 barn. Jeg var i gang med å lese opp fra Dinosaurgjengen, Svømmekonkurransen. Det var urframføring. Ingen hadde lest boka før. Hovedpersonen, Rasmus Rex, en engstelig, hypersensitiv tyrannosaurusgutt på 6 år, svømmer om kapp med sin irriterende storebror, Robin Rex – og bestevennen sin, den ivrige entusiasten Trym Troodon. Rasmus har nettopp lagt seg for å hvile på det han tror er en brygge.

Men det er ikke en brygge. Rasmus har lagt seg oppå nesa til en kjempediger …

Og svaret kommer først på neste side. Men en 4-åring har nettopp avslørt poenget. For han ser naturligvis at det ER en spinosaurus allerede, bare av illustrasjonen.

Du må aldri undervurdere barn. Aldri.

Dinosaurgjengen 3 Reisen av Lars Mæhle

Men det gjør voksne hele tiden. Et spørsmål barnebokforfattere forbausende ofte får, er: Hvorfor skriver du for barn? (Underforstått: Hvorfor skriver du ikke ordentlig litteratur for voksne?)

Tor Åge Bringsværd har her et veldig bra standardsvar: fordi jeg liker å skrive for et intelligent publikum!

Et annet svar kan være: fordi barn har humor.

Et tredje kan være: fordi de fortsatt har fantasi og evnen til lek. Eller rettere sagt: ikke legger bånd på fantasien og leken, slik ungdom og voksne i større grad gjør.

Nei, barn har ingen problemer med å leve seg inn i dinosaurer som kan snakke, som sliter med å sette opp fluktstoler og hengekøyer (Pappa Rex), eller som spiser opp bestevennen din i hver eneste bok (bestemor Rex, men hun må spytte ham ut og si unnskyld, altså). Dinosaurer som legger ut på eventyr i god Askeladden-stil og møter alt fra sjørøvere med løsbart til monsterosaurus rexer – null problem.

Barn elsker det.

De identifiserer seg lett med 6-åringen Rasmus sine kvaler og tenkemåter. For han tenker som et barn. Eller som et dinosaurbarn, da. Alle vennene i Dinosaurgjengen gjør det. De speiler hvor ulike også små mennesker er. Og hvor viktig det er å anerkjenne – både for barn og voksne – det at vi er forskjellige. Ja, underveis i arbeidet med Dinosaurgjengen, har det slått meg hvor fint det er å skrive om barns store og små problemer, frykt og gleder, via dinosaurer.

Flere barneboktips finner du her

Barn elsker også dinosaurer i seg selv. Nesten per definisjon. Da forlaget spurte om jeg ville skrive en dinosaurserie, var jeg faktisk ikke helt forberedt på hvor dypt denne dinosaur-interessen stakk hos barn. Og jeg vet ennå ikke helt hva som forårsaker denne fascinasjonen. Muligens kombinasjonen av noe stort og litt skummelt – og veldig annerledes fra oss mennesker.

Det har vært en fest å skrive bøkene om Rasmus Rex og vennene hans i Dinosaurgjengen. Og ikke minst å møte barn med lys i blikket på biblioteker rundt om. Små mennesker med stor humor og innlevelsesevne.

Hvorfor jeg skriver for barn?

Fordi det ikke fins noe som er viktigere. Og bedre. Og morsommere.

 

Lars Mæhle