Ketil Bjørnstad om frihetens tiår

– 70-tallet var frihetens tiår. Samtidig var det noen som ikke orket den friheten, sier Ketil Bjørnstad.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Det er litt av et prosjekt han har begitt seg ut på, Ketil Bjørnstad. Verden som var min. Syttitallet (Aschehoug) inngår i et planlagt seksbindsverk om tiårene frem til 2020.

Kadaverdisiplin

– Det er erindringer i roman-form – et forsøk på å se ut over dert private og fange inn noe av tidsånden, samtidig med de private erkjennelsene underveis. Med et slikt formvalg er skjønnlitteraturen en gave, sier Ketil Bjørnstad.

Hva kjennetegner så tiåret som står i sentrum i høstens bok?

– 70-tallet var frihetens tiår. Med p-pillen, samboerskap og frihet til å velge. Samtidig var det noen som ikke orket den friheten, som AKP-erne for eksempel. Som sa nei takk til frihet og i stedet underkastet seg kadaverdisiplin, sier kronikør Ketil Bjørnstad.


Musikalsk fuge

Dette er altså bare bind to:

– Jeg skal dekke seks tiår, hvis jeg lever så lenge, da, og jeg tenkte at jeg skulle gjøre det nesten som en musikalsk fuge – med to parallelle plan som overlapper hverandre. De store begivenhetene ute i verden på det ene planet, min egen historie det andre. Det er en dannelsesroman – fra min egen barndom på 60-tallet til mors og fars død i 2010 og 2011. Og siden det er en roman, måtte jeg lage en dramaturgi, med replikker og parallelle hendelser.

 

Ketil Bjørnstads tre anbefalinger:

Nina Lykke: Nei og atter nei (Oktober)

En fabelaktig og tankevekkende samfunnskritikk i et velsignet presist, ujålete og lite rotete språk.


Edouard Louis: Voldens historie (Aschehoug)

En rystende skildring av en voldtekt, og de psykologiske konsekvensene i etterkant.


Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene (Tiden)

Jeg har ikke lest den ferdig ennå, men tematikken er overveldende viktig. Endelig en samtidsroman som røsker litt i vår (såkalt) felles virkelighetsoppfatning.

(BOK365)