Jeg vet hvor du bor – ny roman fra Unni Lindell ute nå!

I Unni Lindells nye roman, Jeg vet hvor du bor, etterforskes en femten år gammel sak der seks år gamle Thona forsvant i en idyllisk parsellhage på Sagene i Oslo. Hun ble aldri funnet igjen.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Unni Lindell er ute med både ny krimroman og ny heltinne. For femten år siden forsvant seks år gamle Thona i en parsellhage på Sagene i Oslo. Politiførstebetjent Marian Dahle, som har vært borte fra jobb grunnet skade og dårlig psyke, får i oppdrag av Cato Isaksen å etterforske den gamle saken på nytt.

Det var lenge Duedamens sønn, Glenn Haug, som var mistenkt i forsvinningssaken. Da saken gjenopptas, igangsettes en grusom hevnaksjon. Menn kidnappes, tortureres og blir forsøkt myrdet. Det er nesten for sent da sammenhengen kommer frem i lyset. Ingenting er som det ser ut. Og Marian Dahle har fått en farlig fiende. En dag er han der – inne i huset sammen med henne.

Jeg vet hvor du bor er første bok i Unni Lindells nye krimserie om Marian Dahle. Og ideen til boken fikk hun da hun en dag satt i den selvsamme parsellhagen og drakk vin med venner. Med ett så hun den nydelige hagen med et nytt blikk, et blikk som kunne ane at her – her ligger noen begravet.

Det ligger en eim av forfall over parsellhagen. Feltene ligner lappetepper, men det grønne har sklidd over i en fargeløs tone som heller mot grått nå. I det fjerne høres klokka fra Sagene kirke. Bak hekken suser trafikken forbi. Skydekket er tett, perlegrått med en smal stripe hvit sol som tvinger seg gjennom.

Nypetornen vokste så raskt i sommer, den bar først blekrosa blomster som visnet og etterlot seg harde, grønne frukter som ble røde, så svarte, før de råtnet i hekken. Staurene med visne solsikker danner skyggegitter på det gule gresset. Og bak duehuset; kornblomster, bjørnebær, georginer og brennesle. Men vekstene er blitt brune og bøyde.

Hvert år, før snøen kommer, blir hagen klargjort for vinter. Plogen vender vekstene ned i bakken. Så vil brune render av leire ligne en oppløyd åker til neste vår. Slik endres landskap i sekler, igjen og igjen. Frosten vil klistre et teppe til jorda. Og om natten vil stjernene blinke i dekket. Men noen pletter er fredet og skal ikke røres. Bak fugleskremselet, blant annet, der hun ligger i den svarte jorda. Hun ble begravet naken, så ingen skulle kjenne henne igjen på klærne. Om de fant henne. De fant henne ikke.

Jeg vet hvor du bor, utdrag fra prolog