Jeg har ennå ikke sett verden

En novellesamling som oser av kvalitet og troverdighet.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Tyngde og letthet, lys og mørke er elegant flettet sammen i denne lille novellesamlingen fra en forfatter du må merke deg – om du ikke allerede har gjort det for lengst.

Jeg har ennå ikke sett verden av Roskva Koritzinsky vibrerer av språklig eleganse og menneskelig innsikt. Og novellesamlingen er vel fortjent sin nominasjon til Nordisk råds litteraturpris 2018 – som offentliggjøres 1. november.

Også Begynnelser av Carl Frode Tiller er nominert. Les mer om romanen hans her.

Jeg har ennå ikke sett verden, Roskva Koritzinsky, Aschehoug, novellesamling, Nordisk råds litteraturpris, novelle

Roskva Koritzinsky har en egen evne til å mette språket med mening samtidig som det løper lett og smidig over boksidene.

Her finner du e-bokutgaven av Jeg har ennå ikke sett verden

De språklige vendingene hennes etterlater deg tilfreds, mens den såre tonen slår lette slag på hjertestrengen din.

Koritzinsky penetrerer tilværelsen med novellene sine. Hun jakter på og viser frem det som finnes der både av betydning og meningsløshet – fellesskapet, men også glipene mellom oss.

Jeg har ennå ikke sett verden er en novellesamling om kjærlighet og relasjoner mellom mennesker. Om frihet og lykke – og det stort sett mislykkede menneskelige prosjektet å oppnå dette.

 

Skrevet om Jeg har ennå ikke sett verden

«Presisjon av en annen verden (…) Koritzinsky har stålkontroll. Alt hun skriver oppleves som vesentlig, og ingen språklige bilder er forslitte eller klisjéaktige, men tvert imot like slående som de er mørke.» Vilde Imeland, Fædrelandsvennen

«Sår og vond, avslørende og nær. (…) avslutningsnovellen er i mesterklassen!» Arne Hugo Stølan, VG

«Novellekunst. (…) et originalt og skarpt blikk på verden. (…) Sine unge år til tross, hun er bare 28 år, står Roskva Koritzinsky i disse seks novellene fram med litterær autoritet. Roskva Koritzinsky [skriver] fram historier som berører leseren langt utover spenningen i selve fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen