Intervju med Vivian Gornick

Vivian Gornicks fantastiske memoarbok Heftige bånd gjør stor suksess 30 år etter utgivelse.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Heftige bånd er en memoarbok som suger deg umiddelbart inn, og den slipper ikke tak i deg igjen før du har lest, grått, ledd og humret deg gjennom hvert eneste velvalgte ord denne underlige og intense boka har å by på.

Språket er vidunderlig, og personlighetene som skildres er så komplekse og menneskelige at det nærmest gjør vondt å bli kjent med dem – bare for å miste dem igjen, når det går opp for deg at dette er ikke deg, ikke din intense mor, ikke dine besynderlige naboer.

Intervju med Vivian Gornick, forfatteren av memoarboken Heftige bånd

Vi var så heldige å få lov til å stille forfatteren noen spørsmål om Heftige bånd, som nå går sin seiersgang i Europa 30 år etter at den burde ha gjort det. For Vivan Gornick bør bejubles verden rundt, og vi burde begynt med det for lenge siden her til lands også.

Intervju med Vivian Gornick

– You wrote this book in 1987, now the Norwegian edition is mesmerizing Norwegian readers and reaping great reviews. How does it feel to make such an impression on the Norwegian market today with a book you wrote over 30 years ago?

– This book is being re-published  now, thirty years after it was written, all over Europe. I believe this is happening because of the eruption of renewed interest in feminism, due to the MeToo Movement, all over the Western world. This renewal shows how long social change takes to accomplish itself….and how much my generation of feminists contributed to that change.  If Fierce Attachments  can add to the  “new” feminism, I am happy!

 

– To offer the readers such uncompromising honesty in a book, on behalf of both yourself and your mother, seems liberating and terrifying at the same time. How did it feel to publish this book back in 1987?

– Both: liberating and terrifying, because my mother was alive and I dreaded hurting her. But she responded very well to its publication. She saw the larger picture and she forgave me for speaking “hard truths”. She also was proud of the book, in the end.

 

– Is there also personal risk involved in honest writing such as this? Did the publication of Fierce Attachments affect your relationship with your mother?

– It affected our relationship to the good. My mother was more interested in what I had to say about our long, complicated history than wounded. In fact, it excited her.

«Det beste jeg har vært borti på lenge. Denne boka er en perfekt åpning på den norske bokvåren … Det mangler ikke på kvinnelige forfattere som har skildret denne typen undertrykkelse og forsøk på frigjøring fra dem. Når Gornick skiller seg ut, er det fordi hun skriver bedre enn de fleste. Hun klarer å kombinere en presis og detaljsterk, humoristisk menneskeskildring med en bevissthet om hva det egentlig er hun skriver som, uten at det virker verken belærende eller teoretisk.» Fredrik Wandrup, Dagbladet

– It seems there is always an ongoing debate (at least in Norway), discussing whether it is acceptable or not for an author to expose other people’s lives through autobiography or even fiction. What is your take on this, the ethics of memoir writing?

– A writer must write as honestly as she or he can. If not, there is no point in writing, the work will have no power.  It is inevitable that the people who see themselves as models for certain characters will feel hurt or insulted: because most people cannot see themselves as others see them. But, hard as it sounds, the writer must ignore these responses if one is writing tell the story as honestly as one can.

 

– When writing autobiographical, do you feel that the writing process makes the past clearer to you, or is there a risk of construing the past and changing your view of it? Does it matter?

– I think one writes a memoir or a novel only when the experience at the heart of the work already seems clear to you; you may be wrong, you may change your mind many years down the road, but at the time of writing I think you must think you’ve got an accurate take on things.

«Gornick skriver vidunderlig om hvor komplekse de aller næreste mellommenneskelige relasjonene er, eller i hvert fall kan være … Vi er så vidt i gang med året, og boka er altså over tretti år gammel. Likevel tør jeg allerede nå tippe at Heftige bånd kommer til å dukke opp på mange av Årets beste bøker-lister for 2019. Det fortjener den» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

– The much-loved Norwegian author Per Petterson has written a lovely foreword to your book, fretting over not discovering your books until now. Have you read any of his books? Are there any Norwegian authors among your favorites?

– Yes, I met Per Petterson and was really honored by his appreciation of my work. But, as yet, I’m sorry to say,  I’ve not read either him or any other Norwegian writer. However, I have one of Petterson’s books and will soon read it!

 

– Which book or author made the first big impression on you as a reader?

– The American writer, Thomas Wolfe, when I was fourteen years old.

 

Forlagets omtale

«Jeg bodde i den leiegården fra jeg var seks til jeg var enogtjue. Den hadde tjue leiligheter, fire i hver etasje, og det eneste jeg husker er en bygning full av kvinner.»

New York, 1980-tallet. En voksen datter og hennes aldrende mor vandrer opp og ned på langs og på tvers i byens gater. De snakker, krangler og minnes datterens oppvekst i en leiegård i arbeiderklassestrøket Bronx: den vakre nygifte damen ovenpå som brukte branntrappa for å komme seg forbi en låst inngangsdør; den elendige husholdersken som aldri holdt opp med å husholde; kvinnen som hver kveld vandret fram og tilbake i lyset fra gatelyktene; og Nettie, den rødhårede ukrainishe som brukte livet på å forsøke å komme seg ut av moderskapet.

Heftige bånd er en collage av fortellinger om arbeidernes og immigrantenes New York på 1940-tallet – og om kvinnene som formet Vivian Gornick. Forfatteren skriver saftig og presist om kvinnelige erfaringer og begrensninger, om løsrivelse og ulevd liv, og hun skriver varmt og rasende om de bestandige båndene mellom en mor og en datter.

Med forord av Per Petterson.