Hvor er julenissen?

Vi tok en liten juleprat med skaperne av barnehagekrimserien Mysteriene i Kråkeslottet barnehage.

Publisert: Skrevet av: Fredrik di Fiore, Ena forlag

Det nærmer seg jul. Forfatter Lars Mæhle og tegner Odd Henning Skyllingstad har nettopp kommet med boka Hvor er julenissen?, som er syvende bok i barnehagekrimserien Mysteriene i Kråkeslottet barnehage. Denne gangen er det et ekte julemysterium detektivene Leon og Live får bryne seg på.

Vi tok en prat med Lars og Odd Henning, om dette og hint. Mest dette, men vi fikk heldigvis plass til litt hint, også.

Fortell litt om den nye boka, Hvor er julenissen?.

– Det er vel en slags feelgood-forsvinningssak, som sikter inn på å skape julestemning så vel som julespenning. Det er julefest i Kråkeslottet barnehage. Barn og foreldre har spist seg mette på risengrynsgrøt. Nå skal selveste julenissen dele ut godteposer. Men nissen dukker ikke opp, samme hvor mye barna roper på ham. Snart skjønner Leon og Live, Kråkeslottets detektiver, at de står overfor et klassisk julemysterium, sier Lars.

– Denne boka blei forøvrig til under den tørreste og varmeste sommeren sia 1947, legger Odd Henning til. – Det krevde en del omstilling å komme i julemodus mens gradestokken formelig smelta utafor vinduet.

Barnehagekrim, Mysteriene i Kråkeslottet barnehage, Lars Mæhle, Odd Henning Skyllingstad, Ena forlag

Odd Henning, hvordan tilnærmet du deg juletemaet, rent visuelt?

– Jul er egentlig ganske enkelt å jobbe med fordi den har en så klart definert estetikk og symboler knytta til seg. Fargepaletten er allerede satt, så det er nesten bare å velge grader av hvor mye rødt, grønt, lilla og gull man vil bruke. Ettersom ungene skulle være likt kledd med nisselue og røde klær, la jeg en del arbeid i å la ungenes individuelle stil og karakter fortsatt komme til uttrykk. For eksempel har en av ungene på seg gul strømpebukse og blå trøye fordi hun ikke følte for å kle seg i rødt den dagen.

Hva vil dere si er budskapet denne gangen?

– Den som leter skal finne julenissen, sier Lars. Mens Odd Henning syns Lillebjørn Nilsen sier det greit: «Barnetro er viktig, ellers blir’e trist.»

Hvor viktig er det med riktig fottøy, om man skal være nisse?

– Det er helt avgjørende i nisseyrket. Det er noe (nesten) alle nisser vet, understreker Lars.

– Mange vil nok si at det viktigste er gavesekken og ikke hva nissen har på beina, påpeker Odd Henning.

Hva slags forhold har dere selv til julelitteratur?

– Jeg liker i alle fall å lese i jula, sier Lars. – Enten det er julefortellinger eller andre typer litteratur. Det er en av få perioder hvor det er mulig å få lest lenge i strekk.

– Jeg liker godt den særnorske tradisjonen med julehefter, skyter Odd Henning inn. – Men jeg orker bare å lese en handfull av dem, som regel de som har nyproduserte, norske tegneserier.

Og selve julen; Hva er jul for dere?

– I familien min er det ikke stort mer igjen av jula enn et tynt ferniss av seigliva tradisjoner, men disse er til gjengjeld helt essensielle, forteller Odd Henning – Å ete mølje på julaften formiddag og å se haifilmen Deep Blue Sea utover julenatta. Utover det er jeg ikke særlig opptatt av jul, men liker at den vesle familien vår er samla. Det er nok det viktigste.

Jul er mandariner, juletre, barnåler, ribbe, ramser Lars opp, og stopper ikke der. – Rødkål, karamellpudding, pakker, julehefter (kan her anbefale, hvis journalisten tillater det, Edelgran av Fredrik di Fiore), lange frokoster, mange timer i sofaen med lange, sugende matineer og bra og dårlig julelitteratur. Og veldig mye mer.

En venn fikk en gang en pose hveteboller i julegave, fra en grandtante. Tanken var nok god, men gaven var pakket inn flere uker i forveien. Hva er den kjipeste julegaven dere har fått?

– Jeg har trolig fortrengt de dårlige gavene jeg har fått, sier Lars. – Men derimot har jeg en historie om en dårlig gave jeg har gitt. Jeg var nok 9 eller 10 år den jula. På den tida feiret familien min juleaften sammen med farmor og farfar, hjemme på gården deres. Jeg hadde lenge fundert på hva jeg skulle gi til farmor. Hun var virkelig en hard nøtt å finne gaver til. En annen ting som gjorde meg litt nervøs, var at farmor var viden kjent for sine ramme kommentarer. Men til slutt mente jeg at jeg hadde funnet en genial gave. Farmor var veldig flink til å lage mat, og hun bakte tidlig og seint: lefser, kaker, grøt, safting og sylting, og selvsagt minst sju sorter til jul. Men hun hadde, så vidt jeg visste, ingen skikkelig kjøkkenvekt. Rettelse: Hun hadde et gammelt spetakkel av en vekt som hun brukte av og til, men den gikk bare til 250 gram. Ellers tok hun bare alt på øyemål. Så jeg brukte sparepengene på et skikkelig vidunder av ei kjøkkenvekt. Så var øyeblikket kommet. Farmor flerret av gavepapiret. Jeg var mildt sagt stappfull av forventning. Hva ville hun synes om gaven? Sekundet etter satt hun der med kjøkkenvekten i hendene. Hun hevet øyenbrynene litt, før hun sa: «E he ei slik vekt frå før, og e ha aldri brukt ho! Nådeløst.»

Ei sekspakning med duftlys som jeg med krasse ord hadde uttrykt mi bunnlause avsky for, forteller Odd Henning. – Hun jeg fikk dem av, hadde egentlig kjøpt dem til søstera si, men fant noe bedre å gi i stedet.

Hva er deres beste juleminne?

– Kanskje de første årene jeg feiret med barna mine, sier Lars.

– Den over femti år gamle juletreduken som mor mi har sydd, svarer Odd Henning.

Tidenes beste julefilm?

– Karl Bertil Jonssons julafton, sier Lars.

– Deep Blue Sea, konstaterer Odd Henning.

Vil dere sende en julehilsen til leserne? Eventuelt til potensielle kjøpere?

– Ha en super julefeiring! Les ei god bok! Eller aller helst flere, svarer Lars.

– Ha ei ålreit jul og les masse tegneserier! oppfordrer Odd Henning.

 

Hvor er julenissen?er ute i butikkene nå. God jul!