Maestra: het nyhet i norsk språkdrakt

Nå er en het nyhet ute i norsk oversettelse: Maestra av L.S. Hilton. Denne romanen omtales som den «mest sjokkerende thrilleren du kommer til å lese i år». Dette er Flink pike møter Den talentfulle mr. Ripley. Mafia, erotikk, kunst og død er bare noe av det denne boken kan by på.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Forlagets omtale:
Judith Rashleigh kommer fra beskjedne kår, men har etter flere års målbevisst jobbing klart å få seg en assistentjobb ved et av Londons større auksjonshus. Hun mestrer de sosiale kodene og er på vei oppover i kunstens verden, men mister jobben da hun kommer på sporet av et grovt falskneri der en av sjefene hennes er involvert. Blakk og desperat takker hun ja til en jobb som barvertinne. Som i auksjonshuset spiller Judith rollen hun er tildelt. Hun kler seg, snakker og fører seg slik de velbeslåtte mennene ønsker. Hun er snill pike. Men samtidig dyrker hun et vennskap med en venn hun ikke har sett på lenge, men som har hjulpet henne tidligere. Som har vært der når ingen andre har stilt opp. En venn som en snill pike helst ikke bør ha: raseriet.


Her får du en aldri så liten smakebit:

«Tunge skjørtekanter og sylskarpe hæler feide og klikket

over parketten. Vi gikk gjennom gangen mot dobbeltdørene,

den lave summingen innefra antydet at mennene

allerede var der. Rommet var lyst opp av stearinlys, små

bord var plassert mellom sofaer og lave spisestuestoler.

De ventende mennene var kledd i tykke svarte silkepyjamaser

med snorprydede jakker, glansen i stoffets veving

fremhevet de stivede skjortene. Her og der glimtet det i

gull, i en tung mansjettknapp eller et slankt armbåndsur,

et brodert monogram bølget under et fargesprakende silkelommetørkle.

Det ville føltes tåpelig, teatralsk, hadde

ikke detaljene vært så perfekte, men jeg følte meg hypnotisert,

pulsen min var langsom og dyp. Yvette ble ført bort

av en mann med en påfuglfjær festet til mansjetten – jeg

kikket opp og så en annen mann komme mot meg, med

en gardenia, lik min, på kragen.

«Så det er sånn det fungerer.»

«Mens vi spiser, ja. Etterpå kan du velge. Bonsoir.»

«Bonsoir.»

Han var høy og slank, men kroppen var yngre enn

ansiktet, ganske hardt og rynket, med grånende hår strøket

tilbake over en høy panne og store, lett slørede øyne,

som en bystantinsk helgen. Han førte meg bort til en sofa,

ventet mens jeg satte meg, og rakte meg et enkelt krystallglass

med hvitvin, frisk og tørr. Formaliteten var leken,

men jeg likte koreografien. Julien satte åpenbart pris på

forventningens fornøyelse. De nesten nakne servitrisene

kom inn igjen med ørsmå tallerkener med hummerterter,

deretter løvtynne skiver av andebryst i honning og ingerfærpasta,

flarn med bringebær og jordbær. Antydninger

til mat, ingenting som mettet.»

Her kan du lese et lengre utdrag fra boken!