– Har ikke vært ærlige

– Jeg tror det først og fremst er viktig å være ærlige om hva Norge er. Og det har vi ikke vært, sier Kristoffer Egeberg som er aktuell med boka Fredsnasjonen Norge (Kagge) i slutten av april.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Egeberg har selv vært FN-soldat i Libanon og NATO-offiser i Bosnia og Kosovo. Han fremhever velviljen og åpenheten mange av kildene har vist ham under arbeidet med boka:

– Alle landets forsvars- og utenriksministre de siste 20 årene har stilt opp og snakket ut om hva de har tenkt og gjort. Det samme har alle forsvarssjefene. Utallige soldater og offiserer har delt sine opplevelser og erfaringer fra hovedkvarter til felt. Det er historier om ødelagte liv, tapet av kamerater, maktesløshet og store nederlag. Men også historier om heltedåd, krigerkultur, diplomatisk djervskap og politisk triumf.

Fredsnasjonen Norge, Kristoffer Egeberg, sakprosa, Kagge

Kan Norge egentlig kalle seg en fredsnasjon?

– Det er blitt ett av de store spørsmålene jeg har søkt svar på i boka. Uten å avsløre for mye, tror jeg vi trygt kan si at fred aldri har vært hovedintensjonen. Jeg er blitt både rystet og skremt over hva Norge har vært med på. Men også positivt overrasket, sier Kristoffer Egeberg.  – Det som nok er mest slående er hvor tilfeldig mye har vært, og hvor avgjørende personkjemi og relasjoner er. En manglende pin eller en feilslått telefonsamtale kan føre til årelang utfrysning, mens en neve dollar og litt fyringsolje angivelig kan velte et helt diktatur. Jeg tror mange som leser boken vil bli overrasket underveis. Det ble i alle fall jeg i arbeidet med den. Så blir det opp til den som leser å konkludere om Norge virkelig er en fredsnasjon.

 

Blomstrende våpenindustri

Med vårt ledende arbeid innenfor både humanitære bidrag og våpeneksport – er det riktig å si at Norge har et janusansikt internasjonalt?

– Jeg tror det først og fremst er viktig å være ærlige om hva Norge er. Og det har vi ikke vært. Der er norsk våpenindustri bare en liten del, mener jeg. Den har utvilsomt vært viktig for utviklingen av Forsvaret og Norges sikkerhet. Den har også vært svært viktig for samarbeidet med våre allierte. Men hvis vi forsøker å skjule eller bortforklare at vi har en høyteknologisk og blomstrende våpenindustri, får vi et janusansikt, sier Kristoffer Egeberg og legger til:

– Myndighetene er på god vei til å bruke over fire milliarder kroner av statsbudsjettet til å utvikle et kryssermissil til de nye kampflyene, som de håper vil bli en salgssuksess blant allierte. Det er langt mer enn hva som er brukt på for eksempel flyktningkrisen i Middelhavet eller ebolautbruddet i Vest-Afrika. Jeg mener ikke at dette er galt, men at det setter betegnelsen «fredsnasjonen» i et annet perspektiv. I boken min peker jeg på flere andre, og kanskje mer, oppsiktsvekkende ting Norge har drevet på med, som det er verdt å sette spørsmålstegn ved i denne sammenhengen.

 

Egebergs tre dokumentarbokfavoritter:

Sarah Chaye: The Punishment of Virtue

Er kanskje den boka som har gitt meg mest innsikt om Afghanistan. Den begynner å bli noen år gammel, men er fremdeles en av de beste dokumentarbøkene jeg har lest. Chaye kombinerer nåtid og historie på en mesterlig måte, og gir samtidig et innblikk i krigen mot terror som mange burde få med seg.

Sun Heidi Sæbø: Kims Lek

Så vil jeg faktisk trekke frem Kims Lek av Sun Heidi Sæbø, som tilfeldigvis også er min bedre halvdel. Det er noe så sjeldent som en dokumentar om den splittede Korea-halvøya, som starter med en mystisk forsvinning på Sørkedalsbussen. Boka er en innsiktsfull og storpolitisk page-turner. Jeg fikk gleden av å følge bokprosessen tett og blant annet være med til Nord-Korea. Det var Sun Heidi og hennes arbeid som gjorde at også jeg våget meg ut i det selv.

Tom Bakkelis siste bok: Krigere og diplomater

Tom Bakkelis siste bok, om norske spesialsoldater. Både Tom og boka har vært gode kilder å ha i mitt arbeid. Tom døde brått i januar. Han var en nestor innen forsvarsjournalistikken og et forbilde jeg hadde enorm respekt for. Jeg så frem til å lese mer av ham. Samtidig er det verd å huske det han rakk å skrive.