– Forhold bygger på tillit

Jan Chr. Næss forteller om sin nye roman En familie om høsten – en roman om en familie som forsøker å reparere seg selv.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

– Alle forhold bygger på tillit, også de nærmeste. I bokens familie er tilliten blitt brutt, og så fører det ene til det andre, uten at noen egentlig ønsker at det skal gå så galt som det gjør.

Det sier Jan Chr. Næss, som er aktuell med romanen En familie om høsten (Gyldendal). Tonje, Henrik og deres tenåringsdatter Pernille reiser på høstferie til Rødehavet, de har planer om å dykke ved korallrev og drømmer om å få se den sjeldne gule murenen.

Kjøp boken her

Men mer enn alt annet rommer feriereisen et håp om at de felles opplevelsene langt hjemmefra kan reparere den lille kjernefamilien som er i ferd med å gå opp i limingen. En familie om høsten er et drama i to akter, som handler om hva som skjer når tilliten blir brutt og gråværet setter inn.

 

Et kammerspill

– Jeg ville skrive et tett lite kammerspill der aktørene ufrivillig driver handlingen frem mot et klimaks som ingen av dem ønsker. Dessverre tror jeg at det altfor ofte er tilfellet når vi mennesker befinner oss i krisesituasjoner. I tillegg ville jeg at boken skulle være kort nok til at det er fysisk mulig å lese den i ett strekk hvis man har noen timer til rådighet, omtrent som å se en helaftens spillefilm på kino.

Når vi utfordrer Næss til å finne en «uslipt diamant» i sin boksamling, trekker han frem Jun’cihiro Tanizakis In Praise of Shadows:

– Dette er et essay om estetikk av en forfatter som noen norske lesere sikkert kjenner fra boken Søstrene Makioka, en slags japansk Buddenbrooks (Thomas Mann). Tanizaki skriver om lys og skygge i japansk arkitektur, men på en slik måte at alle som er opptatt av estetikk, kan ha nytte og glede av hans betraktninger. Det er en ren og nydelig tekst som fortjener å bli lest langt utenfor arkitektkretser.

 

Jan Chr. Næss’ tre bokanbefalinger:

Ian McEwan: On Chesil Beach

– McEwan skriver så presist og vakkert om vanskelige forhold, og her er han på sitt presiseste og vakreste.

Jean Echenoz: Lightning

– Jeg leser dessverre ikke fransk, men også i engelsk oversettelse er dette en fantastisk kompakt og snodig, kort roman om et geni. Det føles som om man har lest en langt tykkere bok når man legger den fra seg.

Hanne Ørstavik: Kjærlighet

– En nådeløs og kompromissløs liten juvel av en bok, og som de to ovenstående: lest i løpet av en kveld.

(BOK365)