Følelsesmessig finstemt

Per Petterson utforsker tomheten på mesterlig vis i sin nye roman Menn i min situasjon.

Publisert: Skrevet av: Leif Gjerstad, BOK365,

 Menn i min situasjon av Per Petterson

Forlaget Oktober

301 sider

«Jeg har ingen annen», sier Arvid Jansens eks-kone tidlig i boka og trygler gråtende om hjelp. Har du ingen annen, da har du ikke mye, tenker Arvid. Dessverre har han ikke mye mer selv heller, og denne tomheten utforsker Per Petterson på mesterlig vis i sin nye roman Menn i min situasjon.

Ny roman fra Per Petterson, Menn i min situasjon, Forlaget Oktober, boktips

I sin første roman siden prisbelønte Jeg nekter i 2012, vender Per Petterson tilbake til sin trofaste litterære ledsager Arvid Jansen. Med mange lånte trekk fra Pettersons eget liv har Arvid vært med helt siden debuten med Aske i munnen, sand i skoa i 1987, og sist vi traff ham var i Jeg forbanner tidens elv (2008), romanen Petterson fikk Nordisk Råds litteraturpris for.

Da befant Arvid Jensen seg i en vanskelig livssituasjon, og den er dessverre ikke bedret når vi nå treffer ham igjen. Tvert imot, i Menn i min situasjon er romanens hovedperson i en sjeldent dårlig forfatning.

På jakt etter fotfeste

Året er 1992, og det er bare to år siden Arvid Jansen mistet foreldre og bror i Scandinavian Star-brannen som krevde 159 liv. Det er i tillegg bare ett år siden hans kone Turid tok med parets tre døtre og flyttet ut.

Akkurat skilsmissen med Turid mener den halvkjente forfatteren Arvid fra Veitvet at han takler greit nok, han er ferdig med henne. Verre er det med tapet av familien i skipsbrannen og hverdagssavnet av døtrene, og i boka følger vi Arvids fortvilte kamp for å finne nytt fotfeste. En kamp som kanskje litt for mange menn i hans situasjon kan gjenkjenne seg i; en destruktiv kamp hvor flukten fra seg selv ikke gjør det lettere å finne ny balanse i livet.

Uten egentlig å ville det havner Arvid derfor gjerne på byen. Han drikker seg full på røykfylte serveringssteder og blir ofte med en eller annen dame hjem. Innimellom med et håp om at hun kanskje kan være den rette, men som oftest med tilstrekkelig selvinnsikt til å se at det er dødfødt. Så blir da også møtene nesten uten unntak mislykkete og resultatet bare enda mer tomhet.

Fluktens metafor

I jakten på faste holdepunkter, bruker Petterson bilen som en slags rastløshetens og fluktens metafor. Arvid farter rundt i sin gamle Mazda i Oslos gater, og vi er innom både Bjølsen, Storgata og (selvsagt også) Veitvet, med avstikkere til Skjetten og andre steder litt nord for byen. Som oftest skal han noe med sine turer, selv om det ikke er mer enn å kjøre døtrene sine et sted. Det er likevel ikke til å kimse av, for det er i bilen de kan være samlet og han føler minst på avstanden som har oppstått mellom dem.

Til tross for dette er Tomheten Arvid Jansens mest trofaste medpassasjer. Bare turene til bokhandelen og cafeen i den svenske småbyen Arvika, på andre siden grensen, framstår med mål og mening, selv om målet også her vel handler mest om å komme seg vekk. For i Arvika kan Arvid finne den roen han søker. Og derfor kan han ikke ta med døtrene sine dit, enda de var blitt enige om en utflukt til byen i Värmland. Frykten for at han skal miste det lille han har veier tyngre enn avtalen med jentene.

Gir lukt og farge

Alt dette formidler Petterson i en monologisk struktur i Menn i min situasjon, der vi gjennom Arvids fortellerstemme får detaljert kjennskap både til det faktiske hendelsesforløpet og de ytre omgivelsene som til Arvid Jansens tanker og følelser. Gjerne gjennom lange rytmisk flytende setninger og avsnitt, brutt opp av kommaer som sikrer rom for tankesprang og andre refleksjoner som Arvid måtte gjøre.

Hele veien med det enkle og ujålete, men likevel så rike og levende språket som er blitt Per Pettersons varemerke. Han legger seg nokså tett opptil dagligtalen, men gjør det så poetisk og følelsesmessig finstemt at det gir lukt og farge både til Arvid Jansen og hans omgivelser.

Nettopp det å skildre det alminnelige og formidle det tilsynelatende enkle, er en av Per Pettersons store styrker. Arvid Jansen sliter, men trenger ikke å heve stemmen og bli brautende. Petterson skriver fram sårheten og den lavmælte desperasjonen og gjør det usagte synlig. Dessuten finnes det en godhet i Arvid som både nabokona og bestevennen ser og verdsetter, og de viser ham også noe av den ømheten han trenger for å komme på rett kjøl igjen.

Kanskje er det også dette eldstedatteren Vigdis skjønner, når de mot slutten av boka synes å nærme seg etter flere års problematisk far/datter-forhold? Eller, dette vet vi jo ikke helt. Det er bare noe vi håper fordi vi innser at de kan trenge hverandre – og fordi Petterson har klart å trekke oss inn i livene deres på en måte som gjør at også vi bryr oss.

Les også om Vigdis Hjorths nye roman Lærerinnens sang

 

Andre aviser skriver:

«Han er nådeløst ærlig og uendelig vemodig på en og samme tid. Per Petterson kan portrettere menn på en måte som få om noen i norsk litteratur gjør ham etter… Dette er en bok som er full av gjenkjenningspunkter for leseren. Det gjelder hvordan et tett parforhold kan erstattes av iskald avstand, og det gjelder hvordan enhver flukt bort fra deg selv ender der den starter. «Menn i min situasjon» er muligvis en skilsmisseroman, i tilfelle gir det begrepet en helt ny litterær mening og dybde… Per Petterson skriver så intenst, presist og språklig finslipt at historien griper fatt i deg med en gang. Og den lar deg slippe unna. Heller ikke etter endt lesning. Jeg er glad vi har Per Petterson. Veldig glad.» SINDRE HOVDENAKK, VG

«Jeg trodde ikke jeg trengte flere bøker om fåmælte menn i livskrise etter skilsmisse. Men så kommer altså denne… Etter endt lesning følte denne leser seg beriket og utmattet, som å ha vært med på en berg og dalbanetur ledsaget av en sjeldent dyktig støttekontakt, en som stoler såpass på sin «klient» at han ikke fører ham for tydelig på rett vei.» OLE JACOB HOEL, ADRESSEAVISEN

«Å lese Per Petterson er som å få pustet fortellingen rett inn i øret. Det hele så mykt og lett, men også mørkt, tett og ganske beskt.» TURID LARSEN, DAGSAVISEN

«Per Pettersons nye roman, Menn i min situasjon, er strålende, mørk lesning. Et minimum av varme og humor klarer like fullt å klore seg fast… Jeg vet ikke om det finnes noen annen norsk forfatter som så hardnakket praktiserer tesen om «show, don’t tell». Petterson viser, demonstrerer, skaper rom i fortellingen som nesten snakker selv, men forklarer lite… Så mye kunne vært sagt om «Menn i min situasjon», det får holde med dette: Per Petterson tar seg god tid mellom bøkene, kvaliteten blir deretter…» LEIF EKLE, NRK BOK

«Menn i min situasjon er forfatterens beste bok siden Ut og stjæle hester… Forfatteren er tilbake på samme høye kvalitetsnivå selv om stilen er svært forskjellig fra den klassiske historiefortellingen i Ut og stjæle hester…» INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN