Fem tips til kunsten å diskutere dilemmas

Dilemmas er i vinden med Radioresepsjonens 169 dilemmas – og andre lettbeintheter fra Tore, Steinar og Bjarte som kom tidligere i høst. Redaktør for boken, Reidar Mide Solberg, har foretatt et dypdykk i temaet, med eksempler fra boken. Det er bare å dykke med ned i dilemmasdypet.

Publisert: Skrevet av: Reidar Mide Solberg, redaktør sakprosa, Gyldendal Norsk Forlag

Bytte ut beina med hjul, eller armene med gafler? Bruke truser som gardiner eller gardiner som truse? Alltid gå med Sigbjørn Johnsen-hatt eller ha håret til Harald Eia?

Dilemmas-feberen herjer landet etter at boken Radioresepsjonens 169 dilemmas kom ut tidligere i høst. Vi får nå et vell av tilbakemeldinger og spørsmål. For hva er egentlig et godt dilemma? Hvordan bør de diskuteres? Er det lov å protestere på forutsetningene?

Dette er gode spørsmål, men for å forklare kunsten å diskutere dilemmas må vi se nærmere på hva som utgjør god dilemmasskikk. Grovt sett er det fem prinsipper som gjelder:

  1. BALANSE. Første bud for å kunne diskutere dilemmas er å skjønne hva et dilemma egentlig er. Den svært enkle definisjonen er «valg mellom to goder eller to onder» – altså at man må ta stilling til to lemmaer (derav navnet dilemma; om man opererer med tre valg, som også er lov, blir det et trilemma). Dette vet de fleste. Mer vrient er det å forstå at et godt dilemma må være balansert. Det bør ikke være «tungt på den ene siden», som våre venner i Radioresepsjonen bruker å si. «Ketsjup eller sennep?» er således et godt dilemma, for hva velger man egentlig? Det finnes jo gode argumenter for begge deler. «Ketsjup på skjorta eller sennep i rævva?» er ikke like balansert, siden de fleste nok vil være enig i at sennep i rævva er en del verre på grunn av kløe, svie, flekker i underbuksa etc. Eller? Det spørs jo, vil en del innvende. Hva slags sennep dreier det seg om? Hvor stor er ketsjupflekken? Dette er relevante spørsmål, og leder oss til neste prinsipp i god dilemmasskikk.

 

  1. AVKLARING. Enkelte dilemmas bør klargjøres før diskusjonen begynner. Dette gjelder ikke alltid, siden noen dilemmas er selvforklarende. Gul eller rød saft? Obo eller fagott? Her vil det neppe oppstå uoverensstemmelser om premissene. De fleste dilemmas har likevel vagere forutsetninger. La oss for eksempel se nærmere på dilemmaet «hender av tacoskjell eller hender av barberblad?». Hva ligger egentlig i hvert av disse lemmaene? Kan man spise av hendene sine, og vokser det da frem nye tacoskjell? Er det hele hånda eller bare fingrene som utgjør barberbladene? Hvor skarpe er de? Noen ganger må man simpelthen diskutere hvert av lemmaene før man kan diskutere selve dilemmaet. Da gjelder det å finne en tolkning som oppfattes rimelig. Innen jussen snakker man gjerne om lovgivers intensjon. Det samme prinsippet gjelder for dilemmas. I dette tilfellet ville en kurant avklaring av dilemmaet være at hendene til enhver tid er tacoskjell (altså at man kan spise dem når man blir sulten), samt at barberbladene er inni hånden (slik at det er trøblete å hilse på folk, samtidig som hendene er et skjult og effektivt våpen).

 

  1. ARGUMENTASJON. En vanlig tabbe er å hoppe rett til konklusjonen og la det bli med dette. «Vannmelon eller drue som hode? Jeg tar drue, jeg.» Jaha, og så? Det er i prinsippet uinteressant hva du velger – det interessante er hvorfor du tar dette standpunktet. Du må gjerne flagge ditt syn umiddelbart, men da må dette følges opp av argumenter og resonnementer. «Jeg velger drue, jeg, for da tror jeg det blir lettere å skaffe hodeplagg, pluss at jeg kan si at jeg må barbere druen». Men ofte vil du bli møtt av motargumenter («tenk så bløtt druehodet ditt blir, du vil være mye tryggere i trafikken med vannmelonskalle») og oppdage at du endrer syn underveis. Det er også greit. Poenget er at et godt dilemma fortjener mer enn en simpel konklusjon. Det fortjener argumentasjon.

 

  1. ÅPENHET. Et fjerde viktig prinsipp er at dilemmas aldri må avfeies. Da er leken over. Et uhyre populært dilemma er eksempelvis «aldri dusje, eller dusje med moren din hver dag?». Ikke under noen omstendighet er det akseptabelt å svare «æsj, jeg vil jo dusje, men jeg vil ikke dusje med moren min». Nei vel? Hva gjør vi med det, da? «Skjerp deg og ta stilling», er svaret vi anbefaler sånne folk. Det er heller ikke greit å svare at dilemmaet er for vanskelig eller ekkelt. Skal alt bare være hyggelig og lettbeint her i verden? Vi bare spør. Ingen vil vel dusje med moren sin hver dag, men her er man faktisk nødt til å ta stilling til et ordentlig vrient valg. Det er faktisk litt av poenget! Dilemmas skal noen ganger være vanskelig. Dilemmas er livet sjøl.

 

  1. INNLEVELSE. En siste og litt koseligere kjøreregel er at det er lov å leke seg med dilemmas. Mens det selvsagt finnes noen sentrale prinsipper, må vi heller ikke bli så stivbeinte her på bjerget at vi ikke tar oss tid til tankesprang, refleksjoner og fornærmelser. For å lykkes med dette, er man nødt til å leve seg inn i dilemmaet. Ville du våknet opp med Jahn Teigen eller Yoda fra Star Wars? Ja, tenk litt på det. Tror du ikke Jahn Teigen har ganske dårlig morgenånde? Må du hjelpe ham med morgenstellet? Er leiligheten til Yoda lavere, slik at du må gå krokbøyd dagen lang? Når man diskuterer dilemmas ligger verden åpen for fortolkninger.

Dette var altså de fem viktigste kjørereglene for god dilemmasskikk. Det finnes også tilnærminger for viderekomne, for eksempel crossover-argumentasjon, referansepoeng, reveri, demagogi og prinsipprytteri, men dette får vi eventuelt komme tilbake til nærmere jul.

Til sist, som et bonusspor, vil vi gjerne dele en diskusjon fra Radioresepsjonens 169 dilemmas. Her bør dere legge merke til hvordan alle de fem prinsippene blir fulgt: Dilemmaet er balansert og vanskelig, det er god tydeliggjøring i begynnelsen, resepsjonistene er selvsagt åpne til sinns og argumenterer for sine standpunkter, og det er fine avsporinger og fornærmelser underveis. Legg også merke til at konklusjonen er underordnet – det er selve diskusjonen som står i sentrum. God fornøyelse!

 

(fra boken Radioresepsjonens 169 dilemmas)

  1. Alltid gå med briller som tydelig ikke har glass i seg, eller kun kjøpe og gå med klær fra bodene på Youngstorget?

Steinar: For de som ikke vet det, er Youngstorget et ganske stort torg i Oslo der det er boder hvor man selger hamp-ting, sånne jakker som han lederen for human narkotikapolitikk går med, luer fra Bolivia – ting som ikke er på moten akkurat nå.

Tore: Og så innbiller jeg meg at man kan kjøpe regnbuefargede hengekøyer der, i hampstoff, eller er det bare noe jeg har drømt?

Steinar: Nei, det er nok riktig.

Bjarte: Men ære være de som selger klær og kule…

Tore: Hvorfor det?

Bjarte: Nei, kule ting på Youngstorget, det er bare…

Tore: I stedet for å bo i skogen ved Sognsvann, tenker du?

Bjarte: Ja.

Tore: Ære være de for det.

Bjarte: Jeg vil bare si at selv om det ser ganske dustete ut med briller uten glass, tror jeg du mange ganger kan gå med sånne briller uten at folk legger merke til det.

Steinar: Noen mennesker er observante, andre ikke. De som ikke er så observante tror jeg er i flertall, så de vil ikke se at man går med briller uten glass.

Bjarte: Men man må være veldig på vakt og ikke klø seg i øynene gjennom de tomme brillerammene når folk ser på.

Tore: Ikke bruke dem når du spiller paintballkrig, for da kan du bli skutt rett i øyet.

Bjarte: Det du kan gjøre hvis du merker at noen har litt mistanke, ser ekstra nøye på deg, det er at du tar brillerammene av, finner frem en liten klut og later som om du pusser brilleglassene.

Steinar: Men tilbake til de bolivianske strikkeluene med øreklaffer: Det gir et estetisk uttrykk jeg ikke vil ha. Jeg må si at selv om jeg ikke ser ut som verdens mest stilige verdensborger når jeg går gjennom gatene …

Tore: Du er verdens mest stilige verdensborger, du, Steinar!

Steinar: …så er jeg forfengelig nok til å velge disse glassløse brillene fremfor å gå i hampklær.

Tore: Jeg går definitivt for Youngstorget-klær.

Bjarte: Nei, Tore, jeg tror ikke på det.

Tore: Jo, det er chill. Og jeg vil ikke gå med glassløse briller: Det er noe av det verste jeg vet, jeg kan ikke utstå det!

Bjarte: Men jeg tenker at på dårlige dager kunne du finne på å gjøre det, Tore. Gå med brilleløse briller.

Tore: Nei!

Bjarte: På megadårlige dager.

Tore: Hvorfor sier du det om meg? I meg ser du en person med glassløse briller? Det er det styggeste noen har sagt til meg noen gang.

radioresepsjonen, 169 dilemmas, Gyldendal