Fem diktsamlinger den første mandagen i mai

Det er endelig mai, og våren er kommet. Sola begynner så vidt å varme, innimellom regnskurer og tåkebanker. Ingen annen tid på året slår vel på flere lyriske strenger enn denne, da knoppene brister, telen går i bunnfrosne sjeler og mørketidens slør dras av øynene våre.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Vi i ARK lar oss i hvert fall inspirere om dagen. Vi lar oss inspirere til å lese dikt – dikt om godt og dikt om ondt, om alle og ingen, og om lite og stort. En rekke solide, gode og varige diktsamlinger har blitt utgitt det siste året. Vi har samlet et lite knippe av dem her:

 

Flaggtale – av Dan Andersen (Tiden)

Den norske mannen kommer til orde i denne diktsamlingen. Hans sårbarhet, stolthet, milde stormannsgalskap, smålige ondsinnethet, egoisme, kjærlighet til landet, arbeidet, kona og barna, vantrivsel, hverdagssyting og alt annet den norske mannen rommer. Med øvet blikk, solid dikterpenn og en durabelig dose satire setter Dan Andersen nordmannen på spissen. Han skaper ettertanke og sågar uro – ofte humrer man mens man leser, men med en bismak. For nordmannen er ingen udelt sympatisk karakter. Ingen av oss er det.

Dan_Andersen_Flaggtale_fremside

Kvelningsminner – Eivind Hofstad Evjemo (Cappelen Damm)

En diktsamling om dem som må sende sine nærmeste vekk, til institusjoner, og som følger dem i jakten på verdigheten som er vår alles kjerne. Dette er en ung forfatter som allerede tre bøker inn i sitt forfatterskap høster stor anerkjennelse. «En av Norges beste yngre forfattere skriver fremragende dikt om velferdsstatens smertepunkter. […] Boka gjør sterkt inntrykk, som øker for hver ny lesning.» Tom Egil Hverven, Klassekampen.

kvelningsminner_dikt

 Å resirkulere lengselen, avrenning foregår – Inger Elisabeth Hansen (Aschehoug)

En samling dikt som dissekerer tilstanden til sivilisasjonen vår. Forfatterens økokritiske blikk fører til torgs en undersøkelse av verden, med særlig fokus på klima. Et utdrag fra diktsamlingen taler for seg selv:

[…]
Når sluttet albatrossen
å kunne slikt som bare albatrosser kan?
Når begynte albatrossen å gå på kroken, å sprenge seg
i linene og bli et avfallsprodukt av lønnsomt linefiske? Spørsmålet er:
når forsvant albatrossen i albatrossen? Når begynte albatrossen
å dø på feil måter? Når begynte den å ta feil?
Når begynte den å forveksle plast med mat, når tippet den over
og ble en ripofag med en sykelig trang til å fortære søppel?
Hvor mange meter plast kan man hale ut av tarmen på en albatross?
Har du sett inn i tarmen på en albatross?
Når ble den en søppelavhengig, selvdestruerende styrtet skrott uten los?
Når tippet albatrossen over og ble en ripofag som snurrer rundt der ute
over havene av plast som snurrer og snurrer rundt der ute
uten minnelos, der Atlantis, der Atlantis?

Aaresirkulerelengselsen_avrenningforegaar_IngerElisabethHansen_110416

 kjolen – Vilde Heggem (Oktober)

En fortettet, strengt behersket diktsamling. Sansninger og detaljer er fjernet, men en underliggende uro skinner gjennom. «Analogiene er blendende enkle, men Heggem skriver med en hurtighet og en intensitet som gjør dette til hennes hittil mest relevante bok», skrev Carina Elisabeth Beddari om diktboka i Morgenbladet.

kjolen_dikt

 Drikkeviser frå Paris – Anna Kleiva (Oktober)

Dette er en ranglende, sjanglende fyllefest av en diktbok, full av språklige spillopper, absurditeter og galskap. «Leken, absurd og lett grotesk diktsamling fra et stort talent … hun tilhører toppsjiktet av norske poeter.» Silje Stavrum Norevik, Bergens tidende.

I Paris la eg augeepla på sprit
låste meg opp
i eit tårn og gurgla brennevin
til bringa stod i brann
freista steike grisen heil

han ville ikkje
grisungen ilte innunder
komfyren og kvein svartøygd
av dødsangst, kom her og
brenn med meg, brurehest
kviskra eg

kilte mørkret krumbøygd
lokka, smiska, smilte
mot dei små syltelabbane
auga som bistikk
vrinsk, sa grisungen
snerra svart: ska det vera på den måten
får du sitje der einsleg

drikkeviserfraParis_dikt