Her er noen gode byttetips!

Fikk du dobbelt opp av Åsne Seierstad eller Jørn Lier Horst? Hvorfor ikke sjekke ut en ny forfatter?

Publisert: Skrevet av: BOK365

For leseglade er det fort gjort å få både to og tre eksemplarer av samme bok på julaften. Da er det fint å vite at det er mange gode bøker å bytte til. Hvorfor ikke sjekke ut en ny forfatter? Her er et knippe boktips fra svært forskjellige sjangere.

 Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem (Oktober)

Mange peker på Marie Aubert som høstens store debutant. Det er vel fortjent.

«Det som er dypt menneskelig er ikke nødvendigvis så pent.» Slik omtaler Marie Aubert sine egne noveller. Det er en treffende beskrivelse. Novellene i Kan jeg bli med deg hjem, viser hvordan i utgangspunktet «gode» mennesker kan reagere i pressede situasjoner – og hvilke (gale) valg vi kan være villige til å gjøre når noe virkelig står på spill.

Marie Auberts bok inneholder ni noveller om ulike former for brudd – mellom venner, kjærester, ektepar eller foreldre og barn – og om skamfølelsen ved å elske mest eller minst. Og om de øyeblikkene der vi gjør ting som er umulige å rette opp. Med troverdige skikkelser, mennesker av kjøtt og blod, i de sentrale rollene.

Alt turnert med «nedstrippet» språk, drevet av (vanskelige) dialoger og med snedige vendinger. Det blir det gode noveller av.

Erling E. Guldbrandsen: Brødre (Aschehoug)

Musikkprofessor med velkomponert roman om litteraturprofessors vanskelige familiehistorie.

Helge mottar et postkort fra Nepal som forandrer alt: «Kjære Helge. Endelig et livstegn fra meg. Er kommet til Kathmandu. Tenker mye på deg og de andre. Hils Jon. Hils spesielt til mamma hvis du ser henne! Alt godt, din V.B.»

Kortet er signert av V.B, men Helge vet ikke om det er sendt av datteren Victoria, som han ikke har sett på ti år, eller fra storebroren Vidar – som er antatt druknet utenfor Torghatten for 25 år siden.

Dette er oppspillet til Erling E. Gulbrandsens debutroman. Gulbrandsen er professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet. Bokens forteller og hovedperson, Helge E. Bertheussen, er professor i litteraturvitenskap.

Kortet gjør at minnene kommer tilbake til Helge: Barndommen, moren, brødrene og ikke minst den selvgode, destruktive og stadig mer forfyllede faren. Helge pusler alt sammen – bit for bit, scene for scene. Til en smertefull fortelling om en familie som brytes ned og er i fritt fall.

Som det sømmer seg en musikkprofessor, er romanen godt komponert. Portrettene av bokens skikkelser er sterke og med betydelig psykologisk innsikt.

Ingar Johnsrud: Kalypso (Aschehoug)

Fikk du dobbelt opp av Kepler eller Jørn Lier Horst til jul? Da kan Ingar Johnsruds Kalypso være en utmerket krim å bytte til.

Helt ny er han ikke. Mange kjenner til Ingar Johnsrud allerede, etter fjorårets brakdebut med Wienerbrorskapet. Også i Kalypso møter vi politimannen Fredrik Beier og hans kvinnelige kollega Kafa Iqbal, som har hovedrollene. Førstnevnte er egentlig sykemeldt etter et angivelig selvmordsforsøk. Et likfunn på Oslos beste vestkant danner opptakten til Kalypso. Liket er ikke enkekvinnen som faktisk bor der – hun er borte – men en overvektig, navnløs mann. Så dukker det opp nok en død kropp, og Beier og Iqbal oppdager at de to funnene har én ting felles.

Et imponerende flettverk av en krim fra Ingar Johnsrud.


Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome (Samlaget)

Bytte til lyrikk? Catherine Blaavinge Bjørnevog debuterte i år med en svært særegen diktsamling.

Temaet i Um sakne springe blome er: En kvinne mister sin mann, som er bjørn om dagen og mann om natten. Hun lengter og leter etter ham, men mister sine barn i prosessen, og tar hevn over trolldommen som har fratatt henne alt.

Debutanten Catherine Blaavinge Bjørnevog er fra Tjøme, oppvokst i Madrid, nå bosatt i Sør-Trøndelag. Hun skriver på et selvkomponert språk – nesten gammelnorsk, men som minner mest om gammel Telemark-dialekt. Resultatet er en vakker, mørk og suggererende sang. Diktene maner deg inn i folklore og det mytiske.

Åpningsdiktet kan være en smakebit: «De bi inkje sumar her / De vårar inkje / De bi haust u vintrar u haust att»

«Boken måtte skrives, denne kvinnens historie måtte fortelles. Stemmen hennes kom på en blanding av dialekt og gammelnorsk. Den var ikke så enkel å jobbe med. Men vi kom i mål, både kvinnen og jeg», forteller Cathrine Blaavinge Bjørnevog.