Er Magnus Carlsen et geni?

«Er du et sjakkgeni?» var spørsmålet fra journalisten. «Jeg vet ikke», svarte Carlsen.

Publisert: Skrevet av: Atle Grønn & Hans Olav Lahlum

For alle andre er den norske verdensmesteren et sjakkgeni, men selv vet han ikke helt hva det innebærer. Slik er geni-begrepet fascinerende udefinerbart og subjektivt. Slik må de største sjakkgeniene som amerikaneren Bobby Fischer (1943–2008) eller vår egen Carlsen føle seg som fremmede i verden. Det er ensomt på toppen.

I to–tre uker i november skal Magnus Carlsen (27) forsvare VM-tittelen i sin fjerde VM-kamp, denne gangen i London, mot amerikaneren Fabiano Caruana (26). For Caruana, den «nye Fischer», er det et spørsmål om å gå inn i historiebøkene som et ubestridt sjakkgeni – den 17. verdensmesteren. For Carlsen er VM-kampen et spørsmål – om ikke på liv og død – så et spørsmål av eksistensielle dimensjoner. Omverdenen ser på ham som vår tids store sjakkgeni. Og den rollen vil han ikke gi slipp på.

Atle Grønn og Hans Olav Lahlum, Sjakkgeniene, en bok om Magnus Carlsen og andre sjakkgenier, Cappelen Damm, sjakk-VM

Sjakkens prestisje er knyttet til en 1500 år gammel kulturhistorie, der spillet har symbolisert intelligens i ren form. Duellen mellom to spillere foregår åpent, med all informasjon synlig på brettet, uten elementer av flaks. Verdensmestertittelen i sjakk er også en suksesshistorie med bare 16 verdensmestre på 132 år siden Wilhelm Steinitz ble den første mesteren i 1886. Tittelens prestisje er i høy grad knyttet til den eksklusive «kongerekka», der ingen får innpass uten å ha satt varige spor i sjakkhistorien.

Det er denne «kongerekka» boken Sjakkgeniene. Historien om verdensmesterne handler om. Boken forklarer hvordan de 16 har gjort seg fortjent til genistempelet. Dette er ingen klassisk sjakkbok med sjakkpartier og lange varianter; vårt mål har snarere vært å skrive portretter av 16 helt ulike personligheter. Dette er fascinerende skjebner på godt og vondt: Fire av de 16 har sittet i fengsel; seks av de 16 er oppvokst i ytterste fattigdom; noen uten skolegang, andre uten mat på bordet. Fire av mesterne er oppvokst med en sølvskje i munnen (Capablanca, Alekhin, Anand og Carlsen). Seks-sju av geniene har jødisk bakgrunn, mens åtte er knyttet til den sovjetiske sjakkskolen.

Vi prøver å forstå sjakkhistorien gjennom verdensmesterne, men sjakkens utvikling er også en historie om verdenssamfunnet og stormaktene. Vår historie har derfor tre deler: sjakksportens framvekst fra 1886 til 1946, sjakken under den kalde krigen fra 1946 til 1990, og den moderne sjakkæraen fra 1990 og til våre dager. Verdenskrigene og det gigantiske eksperimentet kalt Sovjetunionen (1917–1991) har i stor grad preget sjakkhistorien. Et dramatisk eksempel er Aleksandr Alekhin som flyktet fra Sovjetunionen på 1920-tallet, ble verdensmester for Frankrike, men måtte flykte videre til Portugal etter krigen på grunn av jødefiendtlige utsagn i nazi-aviser under krigen. Da han ble funnet død på et hotellrom i 1946, som regjerende verdensmester, skjøt spekulasjonene fart: Var det et selvmord fra et ensomt og alkoholisert geni, fikk han ved et uhell et kjøttbein i halsen, eller ble han myrdet av KGB?

Framstillingen vår er forhåpentligvis lett tilgjengelig for et publikum langt utover sjakkekspertisen. Sjakkgeniene er først og fremst en fortelling for alle med et snev av interesse for sjakk, historie og mennesker. For hobby- og turneringsspillere har vi tatt med noen få sjakkdiagrammer som illustrerer de ulike sjakkgenienes spillestil og gir innsikt i sjakkspillets utvikling fra romantikken på 1800-tallet til «universalismen» til Carlsen.

 

Hilsen

Atle Grønn & Hans Olav Lahlum