En samtale med Anne B. Ragde

Anne B. Ragde våget ikke fortelle det til noen, da hun bestemte seg for å skrive en bok nummer to etter Berlinerpoplene.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Nå er Anne B. Ragde aktuell med ny bok om Neshov-familien denne høsten, Liebhaberne – femte bok i serien som egentlig aldri skulle ha eksistert.

Jeg har skrevet over 60 bøker, men Neshov-serien har jo blitt et fenomen, sier Anne B. Ragde da vi spør om hvilken plass denne serien har i forfatterskapet hennes.

Da jeg skrev Berlinerpoplene, trodde jeg det skulle bli en ganske smal bok. Det handla om tre brødre, og jeg tenkte at de som kjøper og leser bøker, det er jo kvinnfolk. De vil sikkert lese om andre kvinnfolk, så det her blir nok en smal utgivelse, sier forfatteren.

Bøkene til Anne B. Ragde finner du her

Der tok jeg skammelig feil, fortsetter hun og påpeker at det ble en vekker for henne å innse at leseren ikke trenger identifikasjon i sitt eget liv når hen leser, verken gjennom kjønn, jobb, bosted, livssituasjon. Man trenger ikke en eneste likhet for å kunne leve seg inn i en historie.

Det viser hvor stor litteraturen er, hvor romslige de rommene er, sier Ragde.

 

Bok to født på vei til Shanghai

Anne B. Ragde hadde ingen planer om å skrive videre om Neshov-familien etter den første boken.

Det var jo døden. Som å lage Jaws 2 – det blir jo alltid dårlig. Jeg tenkte at det var utilgivelig å skrive videre på enda et bind.

Men i et fly på vei til Shanghai bestemte hun seg altså for å fortsette historien. Hun ville gi det et forsøk, i hvert fall – og ikke si det til en levende sjel.

Da redaktøren min fikk manuset, tenkte han: ‘Å nei, skal jeg bli nødt til å refusere Anne for første gang!’, forteller hun.

Han var skrekkslagen før han leste det. Men som alle vet, gikk det godt. Og Ragde selv visste at boken var sterk da hun leverte manuset.

Liebhaberne av Anne B. Ragde. Kjøp boka her. Forlaget Oktober

Da bok to ble lansert, var det svært viktig for Ragde at den ble lest som en direkte fortsettelse av Berlinerpoplene.

Dette var så viktig for henne at hun gikk ut og sa at dersom noen ikke hadde råd til Berlinerpoplene i pocket, eller ikke bodde i nærheten av et bibliotek, kunne de skrive til henne, så skulle hun sende boken til dem. Forfatteren fikk tre henvendelser, og sendte tre bøker.

 

Fortsatte hemmeligholdet

Så fulgte Torunns bok. Under scenearbeidet med Eremittkrepsene på Trøndelag Teater forsto forfatteren at det måtte komme en tredje bok.

Da så jeg hvordan Torunn slet. At hun var pleasing i alle retninger. ‘Stakkars Torunn’, tenkte jeg, og forsto at ‘oi, oi, oi, her er det en bok nummer tre!’.

Og Ligge i grønne enger ble også skrevet i all hemmelighet.

Jeg våget rett og slett ikke å si noe til noen, innrømmer hun.

Da boken kom ut, tok det helt av. Alle forventet at det skulle komme en bok nummer fire. Det veltet inn med brev til forfatteren. Alle ønsket å mene noe om hvordan alt dette skulle gå.

Det var så mange forslag til hvordan det skulle gå videre, at det tetta seg til i hodet mitt. Det var helt umulig å gå videre, sier Ragde.

Og dermed ble serien liggende brakk i hele åtte år, før fjorårets bok, Alltid tilgivelse, kom.

I alle disse årene hadde jeg ikke tenkt å skrive noe videre på den. Men så, med to ukers mellomrom, var det to mennesker som lurte på når nummer fire kom, sier hun.

Da satte jeg meg rett og slett ned og leste hele trilogien, som leser. Det hadde jeg aldri gjort før. Og da så jeg jo alle frempekene, og jeg forsto hvorfor folk lurte på når neste bok kom.

Dermed begynte Anne B. Ragde på fjerde bind i serien om Neshov-familien, Alltid tilgivelse.

Og da snakker vi hemmelighold, altså, understreker hun og forteller at hun i skriveperioden la ut spor rundt omkring som fikk folk til å tro at hun jobbet med helt andre ting enn Neshov-serien – som en avledningsmanøver.

Blant annet bestilte hun en masse kjemibøker, som hun strødde rundt på skrivebordet sitt, for å kamuflere researchen til Alltid tilgivelse.

Jeg var livredd for at noen skulle finne ut at jeg skrev på den.

Men gjensynet med Neshov-universet var en ren glede for forfatteren.

Jeg syntes det var så deilig å skrive om dette igjen. Og det var jo faktisk noen anmeldere som syntes at det var for lyst og lett. Men jeg var så glad. Og da våget jeg også å si at her er det en bok til.

Nå er ikke Ragde lenger redd for å fortelle at serien skal fortsette.

 

En bok om døden

Femte bok, Liebhaberne, er en mørkere bok enn de foregående.

Den handler om begravelsesbransjen, og da ville jeg åpne mer for den. Dette er business om døden, sier forfatteren og understreker hvor stor respekt hun har for alle som jobber i denne bransjen.

Jeg ønsket å gjøre det tett og nært, og akkurat som det er.

Å skrive tett opp til virkeligheten er hva Ragde liker best, og på samme tid bevege seg i skjæringspunktet mellom det alvorlige og det humoristiske. Det er dessuten svært viktig for henne å holde seg langt unna det spekulative.

Det har jeg en ryggmargsrefleks på. Jeg reagerer kraftig på det selv, når jeg leser bøker som går over visse grenser.

Hun understreker at hun selv har skrevet mange bøker om seksualitet, men påpeker at hun for eksempel aldri har beskrevet hvordan Erlend og Krumme har det i senga.

Det er ingen grunn til å problematisere det, sier hun. – Fordi de har et godt forhold.

Det skal ikke være nødvendig, mener forfatteren, å utbrodere et kjærlighetsliv med pikante detaljer, om ikke det spesifikt er tematikken i historien.

Jeg vet godt hva som skjer mellom dem, jeg forteller det bare ikke. Og disse grensene har man fordi man er en rutinert forfatter, og en rutinert leser, påpeker hun.

Og en ivrig leser, det er Anne B. Ragde virkelig.

Jeg leser alt jeg klarer, jeg! sier hun da vi spør om hva hun leser for tiden.

Jeg leste nettopp Torvald Steens nydelige, nydelige Det hvite badehuset. Den var så fin, altså. Jeg holder også på med Jonathan Safran Foers siste, Here I Am. Og nå har jeg med meg Rune Christiansens Fanny og mysteriet i den sørgende skogen. Jeg elsker alt han skriver. Han er så god til å beskrive lavmælte hverdager, sier Ragde.

Det er så mye lada ting i lavmælte hverdager. Og det liker jeg å skrive om, selv også.

 

Bøker som gir livet mening

Da Ragde får spørsmål om hvilken forfatter, levende eller død, hun kunne tenkt seg å bytte forfatterskap med, triller svarene ut av henne.

Jeg er veldig glad i Undset og hennes samtidslitteratur. Men vet du hvem jeg skal treffe nå på mandag? Annie Proulx. Og henne setter jeg virkelig høyt! Eller kanskje Cormac McCarthy? Paul Auster … Nei, jeg tar Steinbeck, jeg! konkluderer hun fornøyd.

Jeg husker da jeg leste East of Eden. Sønnen min var to år da, og satt i sandkassa. Jeg hadde igjen 20 sider av boken, så jeg satt ved siden av med en termos med kaffe og leste i sola. Og da jeg leste siste setning, var jeg helt knust – fordi det var over. Jeg tenkte: ‘Hva skal jeg fylle livet med nå, da?!’ Og så tittet jeg bort på sønnen min og tenkte: ‘Ja ja, jeg har jo et barn, da …’, forteller Ragde og ler godt.

Og mens Liebhaberne ligger rundt omkring på tusenvis av nattbord over det ganske land, tar Anne B. Ragde en velfortjent liten skrivepause – så er det bare å glede seg til neste gjensyn med Neshov-serien!