Den vanskelige barneboken

En junidag fikk Line Baugstø et brev i postkassen. Det ble starten på boken som får barn til å diskutere kjønn i klasserommet.

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Line Baugstø venter på oss i resepsjonen på Bristol. Med en vegg av bøker bak seg smiler hun til fotografen som har begynt å knipse. Når hovmesteren ber oss pakke bort kameraet på grunn av fotoforbud, forteller Line om andre tider.

– Dette var jo selve plassen man før dro for å ta bilder av kulturpersonligheter. Jeg har selv gjort så mange intervjuer nettopp her.

Line har skrevet i snart 40 (over 30) år. Først som journalist, så som forfatter. Som kulturjournalist for Aftenposten inviterte hun ofte til intervju på Bristol. I dag er hun nominert til ARKs barnebokpris og selv intervjuobjektet på den tradisjonsrike kafèen.

– Dette er en helt true story, men da jeg jobbet med boken sa jeg til datteren min at et viktig delmål for meg var å bli nominert til ARKs barnebokpris. Så jeg gikk i taket da nominasjonen kom og tenkte – Yes! Yes! Jeg fikk det til!

Høylytt diskusjon

Line forteller entusiastisk at en av grunnene til at hun setter så pris på nominasjonen, er at man da blir lest av mange barn. Og for henne er dette det viktigste.

– Jeg ville skrive en bok som barn har lyst å lese og bli begeistret for. Nå reiser jeg rundt på skoler og leser høyt fra boken, og får umiddelbare tilbakemeldinger. Barna sitter helt stille og lytter, men i det øyeblikket Leona blir avslørt som gutt, så er reagerer de tydelig.

Noen fniser, andre gisper. Og når vi snakker om boken etterpå, så er det noen barn som reagerer negativt. Ikke alltid, men ofte.

– Hva er reagerer de på?

– De fleste barn møter transkjønn med forståelse og åpenhet, men i veldig mange klasser er det noen som reagerer på at en gutt kan identifisere seg som jente. Det kan være religion som er bakgrunnen, eller så er det også noen gutter som rett ut sier at det er en umulighet, og at de selv aldri ville sett på den personen som en jente. Andre igjen, har veldig mange tanker rundt dette og kan mye om temaet, og jeg tror ikke nødvendigvis at det er helt tilfeldig heller.

Fra Tom til Alexandra

Inspirasjonen til boken kom fra Lines eget liv. En dag i juni dumpet et brev ned i postkassen med sirlig håndskrift. Hun kjente igjen adressen fra avsenderen, men ikke navnet.

– Det var barnet til en venninne av meg. Jeg hadde kjent ham i atten år som Tom, men nå skrev hun han at hun han var født i feil kropp og at hun han ville kalles Alexandra. Brevet ble sendt til familien og nære venner. Det syntes jeg var så modig gjort og det gjorde et enormt inntrykk på meg.

Neste helg dro Line på hyttetur med Alexandras mor og flere venninner. Kjønnskiftet bød fort på forviklinger.

– Altså, det var jo ikke så lett. Flere av oss venninnene omtalte henne som Tom, mens min venninne gikk konstant og rettet på oss og sa «Hun heter Alexandra. Omtal henne som henne og ikke ham». Det var jo en omstilling hvor jeg selv måtte snu bildet mitt av en jeg kjente, og det førte til at jeg tenkte veldig mye på hva koster å stå frem.

Famous last words

Historien berørte Line dypt og selv om hun skulle bruke sommeren på å skrive to andre bøker, slo bokideen til Vi skulle vært Løver ned i henne i det hun forklarer som et «Petter Smart-øyeblikk», en lysende idé. Hun klarte ikke å legge det fra seg. Til slutt måtte hun utsette andre planlagte bokprosjekter.

– Jeg tenkte at denne, den banker jeg ned på et par måneder. Og det ble jo mine famous last words. Det var ingen enkel bok å skrive, men jeg angrer absolutt ikke. Det er også mange voksne som leser boken og som gråter når de forteller meg om hva den har betydd for dem. Det trenger ikke å være så stor forskjell mellom barne- og ungdomsbøker og voksen litteratur. Språket er enklere, men historien, tematikkene og alle lagene er jo fortsatt der.

Line kan røpe at hun flere bøker i ermet, både for voksne og barn, men hun vil helst ikke avsløre for mye.

– Det kommer i alle fall èn voksenroman til våren, Egne rom – som er siste bind i en trilogi. Jeg har flere bøker foran meg, men man skal ikke snakke om det som enda ikke er skrevet ned, smiler Line lurt.