Den perfekte rammen for et drap

– Da jeg ringte til en stor dansk fabrikant av vaskemidler for å spørre om hvilket rengjøringsmiddel jeg skulle velge hvis jeg ville drepe noen, ble det veldig stille i den andre enden, sier krimforfatter Katrine Engberg.

Publisert: Skrevet av: Anne Huso/Anna Brekke

Danseren, koreografen og skuespilleren bar alltid med seg en liten notatblokk da hun arbeidet i teateret. Der skreiv hun ned små historier som hun aldri viste til noen, men en dag lot hun mannen sin få lese. Reaksjonen lot ikke vente på seg: «Den historien er du nødt til å fullføre, du blir verdensberømt av det der!» Teksten i notisboken ble til debutboken Krokodillevokteren, som nå er utgitt i 28 land. Krokodillevokteren er også den første boken i den kritikerroste Københavnserien om politietterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner.

– Hvordan har du arbeidet med research?
– Jeg har vært utrolig heldig som har blitt kjent med noen dyktige etterforskere og rettsmedisinere. De hjelper meg med bakgrunnskunnskap og er uunnværlige for en som meg, som har en helt annen bakgrunn. Jeg har lært at det lønner seg å være litt frekk. Man kan bare ringe og spørre, så stiller de fleste mennesker seg til rådighet og forteller om jobben sin. Faktisk har jeg bare fått nei en gang, og det var da jeg fant på at jeg skulle ta livet av en karakter med rengjøringsmiddel i Blodmåne. Jeg visste at det skulle etse, men utover det var det vanskelig å finne opplysninger om hvilket middel som var lukt- og smaksnøytralt, lett tilgjengelig og veldig dødelig. Da ringte jeg en stor dansk fabrikant av vaskemidler og spurte rett ut: «Hva skal jeg velge hvis jeg vil drepe noen med rengjøringsmiddel?». Det ble det veldig stille i andre enden.

 

Når døden er nærmest, skal latteren være størst

Katrine er født og oppvokst i København- byen som spiller en viktig rolle i bøkene hennes. – København er en skattkiste av historie, mørke hjørner og hemmeligheter. Jeg elsker at havet er nært uansett hvor man er i byen. Det gir en vidunderlig og til tider dyster stemning, som er den perfekte rammen for et drap, sier hun. Hun bruker også bakgrunnen som danser og koreograf når hun skriver. – Språket er jo som musikk, man merker når det svinger.

Katrine er også opptatt av at humor kan gi en viktig forløsning når ting blir vanskelig og trist, og at det derfor passer godt inn i krimsjangeren. – Når døden er nærmest, skal latteren være størst.

Skriver på et nytt univers

Politietterforskerne Anette og Jeppe er klassiske karakterer fra den skandinaviske krimlitteraturen, mens Greger og Ester er mindre typiske.
– Hvordan kom du på å skrive om dem?
– Esther var den aller første karakteren som dukket opp i hodet mitt. Hun kom helt uten forvarsel en dag jeg var ute og gikk tur med familien min og fikk øye på et navneskilt på et hus, hvor det sto «Familien Laurenti». I det øyeblikket flyttet denne eldre kvinnen inn i hodet mitt. Jeg visste med det samme hvem hun var og hvordan hun så ut; at hun var pensjonert lektor i litteraturvitenskap, drakk for mye rødvin og likte opera. Fra den dagen begynte jeg å dikte opp små historier om henne, og så kom Gregers og de andre karakterene inn.

– Vi har nå fått fem bøker om Jeppe og Anette, kommer det flere?
Vådeskudd og Isola er foreløpig de to siste bøkene i serien. Kanskje gjenopptar jeg den en dag, men akkurat nå skriver jeg på et nytt univers. Det er fortsatt krim, men utover det kan jeg ikke fortelle så mye mer ennå.

 

Ikke spesielt interessert i brutalitet

– Litteraturanmelder Cathrine Krøger kritiserte nylig svensk krimlitteratur for å være spekulativ og bestialsk. – Hva tenker du om dette? Og hvilke hensyn tar du selv når du beskriver vold og grusomme handlinger?
– I så fall må hun mene noen bestemte forfattere og ikke den svenske krimstanden som sådan. Selv er jeg ikke spesielt interessert i brutalitet, verken som leser eller forfatter. For meg ligger spenningen mye mer i karakterenes utvikling, den psykologiske dybden og alt det man ikke vet. Volden er en uunngåelig del av krimsjangeren, men den trenger ikke å spille hovedrollen, og jeg foretrekker at den ikke gjør det. Ellers kan man ende opp med å fremkalle en følelse av kvalme hos leseren, og selv om det selvfølgelig er en effekt i seg selv, er det ikke den jeg ønsker å jobbe med.

– Hvilke forfattere og krimbøker lar du deg selv inspirere av?
– Min aller største krimhelt er engelske Ruth Rendell. Jeg har alle bøkene hennes og leser dem om og om igjen. Hun var en mester i psykologisk spenning, karakterutvikling og har dessuten et guddommelig språk. Ruth Rendell er uten sammenligning min største inspirasjon. Men vi har også noen utrolig dyktige krimforfattere her i Norden. Jeg er blant andre veldig glad i Henning Mankell, Jo Nesbø, Sjøwall og Wahlöö, Jørn Lier Horst, Camilla Läckberg og Lina Bengstdotter.

Foto: Kjetil Andersen.