Bokhandlersken i Kabelvåg

Midt på 1890-tallet ble familien min rammet av skandale. Oldemoren min, Kamilla Berg, ba mannen sin om skilsmisse.

Publisert: Skrevet av: Hege Duckert

Nesten ingen skilte seg i Norge på 1890-tallet. På den tiden måtte man først søke om separasjon, og så vente tre år før man fikk lov til å søke om skilsmisse. En skilt kvinne var så sjelden at hun ble betraktet som et vesen utenfor samfunnet. Hun fikk ingen sympati, selv om mannen hennes drakk for mye eller forgrep seg på tjenestejenta.

Hva fikk Kamilla til å gå til et slikt skritt?

Kamilla Berg drev bokhandel og papirforretning i Kabelvåg. Hun eide gården i Storgata, der bokhandelen lå. Hvor fikk hun pengene fra? Hvor hentet hun motet? På bakrommet ble avisen Lofotens Tidende trykket. Kamillas mann, Ørger, var redaktør. Sammen hadde de fire barn. Likevel tok Kamilla ut separasjon, overtok trykkeriet og redaktørjobben og klarte på et underlig vis å forsørge barna sine.

 

Hvor tok hun kreftene fra?

Svarene får jeg kanskje aldri vite, men spørsmålene fikk meg til å ville skrive den norske kvinnehistorien. På fire-fem generasjoner har norske kvinner fullstendig endret livene sine. Fra en tid hvor kvinner verken fikk ta utdanning, arbeide utenfor hjemmet eller bestemme hvem de skulle gifte seg med, har vi utviklet et av verdens mest likestilte land.

Da oldemoren min giftet seg i 1883, ble hun umyndiggjort. Hun ble overlatt til Ørgers «vergemål og husbondsrett» og kunne ikke lenger bestemme over seg selv eller økonomien sin. Hun kunne ikke engang skrive under kontrakter eller ta opp lån. Kvinner og barn var juridisk sett mannens eiendom.

Bokhandlersken i Kabelvåg.

Sjelden har en frigjøringshistorie vært så spektakulær som norske kvinners utvikling fra slutten av 1800-tallet til i dag. I «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» tar jeg for meg begivenheter, skikkelser og debatter fra de siste 150 årene av vår historie. Langt oftere enn menn har kvinner blitt beskrevet som gruppe. Derfor har jeg satt navn på så mange som mulig av de kvinnene jeg forteller om og latt meg inspirere av historiene deres. Her er gårdsjenta Karoline Korsødegården fra Hedmark, fabrikkarbeideren Hansine Carlsen fra Kristiania, flyveren Gidsken Jakobsen fra Narvik og forfatteren Amalie Skram fra Bergen. Men også kvinner som var aktive i motstandsarbeidet under krigen, feminister fra 1970-tallet og politikere, idrettskvinner og kunstnere fra vår tid. Til sammen har de kjempet frem den friheten vi i dag tar for gitt, ett lite skritt av gangen.

Bokhandleren Kamilla er dessverre ikke med. Hun er gått i historiens glemmebok. Men jeg har forstått litt mer av livet hennes ved å undersøke forventningene til kvinner i hennes generasjon, hvordan de kledde seg, hvordan de bodde, hvordan de fikk vasket klærne sine, hva slags mat de satte på bordet og hvor farlig det var å føde.

Ved å skjønne mer av utfordringene i hennes liv, er det lettere å sette pris på mitt eget.

 

Som ung var Camilla Collett ballets dronning. Som voksen ble hun kvinnesakspionér. Foto: Robert Collett / Nasjonalbiblioteket.

 

Edvard Munch sjokkerte Kristianias besteborgere med maleriet Dagen derpå. Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet.

Sophie Elise ble kåret til Norges mektigste mediekvinne på grunn av bloggen sin. Foto: Sophie Elise Isachsen.