Arbeiderdikt: Alt skal bli forandra. Snart

Hva passer vel bedre på Arbeidernes internasjonale kampdag enn en flott diktsamling med arbeiderdikt gjennom 100 år?

Publisert: Skrevet av: ARK-bloggen

Alt skal bli forandra. Snart

Redaktører: Anne Marit Godal og Leif Høghaug

 

Dette er en bok med arbeiderlyrikk gjennom snart 100 år. I boka finner du både Bjørnstjerne Bjørnson, Ellisif Wessel, Alf Prøysen, Nordahl Grieg, Terje Johanssen, Bjørn Aamodt, Inger Elisabeth Hansen og Sumaya Jirde Ali.

Alt skal bli forandra, arbeiderdikt, diktsamling, dikt om solidaritet

«Lyrikken spiller virkelig en rolle i livet vårt og landet vårt. Den blir lest og brukt på stadig nye måter. […] Lyrikken lever», skrev tidligere kulturredaktør og nå direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmas, i Aftenposten i fjor vår. Den nye lyrikkantologien til Res Publica forlag viser at dette utsagnet har mye for seg. Det er fint med kjærlighetsdikt og dikt om livet, havet og døden – men veldig forfriskende med en samling med et annet fokus.

Alt skal bli forandra. Snart har undertittelen «100 norske dikt om fellesskap og kamp» – og her finnes dikt som tematiserer fattigdom, krig, flyktninger og kvinnekamp. Absolutt alvorlige tema, men kraftfulle og flotte dikt både fra vår nære fortid og samtid.

Man kan si at den såkalte arbeiderlyrikken hadde sin storhetstid på 1930-tallet, da streikeviljen var stor blant arbeiderne og kampen mot fascismen sto sterkt, med kjente navn som Nordahl Grieg og Inger Hagerup. På 1970-tallet kom det en hel generasjon samfunnsengasjerte forfattere og Bjørn Aamodt regnes som den siste norske arbeiderdikter: «Arbeiderklassen forsvant rundt hjørnet i morgenregnet i en blå trikk», som han skrev i 1990.

Det er særlig interessant er å se hvordan dagens forfattere igjen skriver politisk, en tendens vi finner både i skjønnlitteraturen og poesien. I antologien er blant annet Amalie Kasin Lerstang som har gitt ut den kritikerroste diktsamlingen Vårs, og en ung poet som Sumaya Jirde Ali. Og ekstra tydelig var den dikteriske responsen etter 22. juli 2011, med sterke dikt av Frode Grytten, Lars Saabye Christensen og Nils Øyvind Haagensen. I etterordet siteres Grytten på «poesi er i seg selv politisk fordi poesien forsøker å skildre verden i et språk som ikke er maktas språk.»

I tillegg til 100 dikt fra Bjørnstjerne Bjørnson og Vinje på 1850-tallet til dagens poeter som også inkluderer rappere som Don Martin og Hkeem, har boka et interessant og fyldig etterord, og ekstra bonus er alle minibiografiene om de ulike dikterne. Så denne boka er like leseverdig for den poesi-interesserte, som for studenten på litteraturvitenskap.

 

Dikt fra samlingen Alt skal bli forandra. Snart

 

«En vise om kinabarna» (utdrag) – Rudolf Nilsen (1926)

Før fanden får på sine sko

må barna stå op i Shanghai,

fordi deres fattige blod

skal mette den rovgriske hai

Europa, som lurer i mak og i ro

på bytte ved byens kai.

 

«Hjemme hos oss» – Steinar Lillehaug (1974)

Hjemme hos oss var det aldri noen som

snakket om kapitalist og proletar

men vanlige folk og fine folk

visste vi godt forskjell på

 

Hjemme hos oss var det aldri noen

som snakket om utbytting og merverdi

men vi visste godt

hvem som hadde mye og hvem som hadde lite

 

Hjemme hos oss var det aldri noen

som snakket om revolusjon

men annen verdenskrig var daglig kost

på samme måten som slitne foreldrerygger og magesår

 

Jeg sitter på en krakk på bakrommet – Amalie Kasin Lerstang (2018)

Jeg sitter på en krakk på bakrommet

sluker maten og hviler føttene

bærer brød opp og ned trappene

løper over de harde flisene

får senebetennelse

av å presse espressoene

den øverste sjefen kommer uanmeldt

slår hånda hardt i cd-spilleren

her hører vi ikke på musikk

her har vi ikke helgetillegg

pausa reduseres

fra en halvtime til et kvarter

jeg hviler på krakken

jeg spiser i en time

legger fem brød i en pose

tre croissanter

en nydelig Croque Monsieur

slenger forkleet på disken

en stor kaffe to go

ut blant Frognerfruene

kollegaene beholder fatningen

ringer til Fellesforbundet