Å skrive om det man kan

– Når jeg er på skolebesøk og skal gi skrivetips, sier jeg alltid til elevene at det lønner seg å skrive om noe man er veldig interessert i, sier Eldrid Johansen.

Publisert: Skrevet av: BOK365

Som sagt, så gjort – også for hennes egen del:

– Det er akkurat det jeg har gjort med Faraos forbannelse.  Jeg har lenge vært opptatt av det faraoiske Egypt. Såpass interessert at jeg i 2000 fullførte hovedfaget mitt i religionshistorie med Det gamle Egypt og hieroglyfer som spesialitet, sier Eldrid Johansen.

Eldrid JOhansen, Faraos forbannelse, Mangschou, barnebok

– Den kvinnelige faraoen Hatshepsut fanget min interesse allerede første gangen jeg hørte om henne. Historien om en dyktig, kvinnelig monark som ledet Egypt i tjue år, men som noen allerede for mange tusen år siden forsøkte å skjule sporene etter. I Faraos forbannelse lar jeg to norske jenter på ferie vikle seg inn i et mysterium som både er knyttet til hovedpersonens mors død under en utgravning i Luxor mange år tidligere, men som også er knyttet til mysteriet rundt farao Hatshepsut.

 

Heller Pippi enn Potter

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Det hadde vært veldig gøy å leke i skogen sammen med Ronja.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Vanskelig å velge en. Kanskje Ronja, faktisk. Pippi er jo også en favorittkarakter, og jeg beundrer hennes mot, men jeg er såpass familiekjær og redd for døden at jeg får panikk av å tenke at mamma er død og bor i himmelen og at pappa er skylt over bord og forhåpentligvis lever livet som konge på en Sydhavsøy. I tillegg er jeg litt redd for hester …

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi? 

– Jeg ville reist med Pippi! Harry Potter opplever altfor mye skummelt for en som er såpass engstelig for spøkelser som meg.

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Det kan være veldig mye ulikt som gjør en barnebok god. Det viktigste er at den tar ungenes tanker, følelser og fantasi på alvor!

 

Eldrids tre barnebokfavoritter:

Det vanskelig å peke ut bare tre. Tenk på alle jeg da utelater! Jeg leser mye, både for meg selv og ikke minst leser jeg daglig høyt for barna mine. Gjengangere i løpet av det siste året er for eksempel:

Ragnar Aalbu: Krokodille i treet 

Nina Elisabeth Grøntvedt: Den lille helten

Anna Bache-Wiig: Don Fridtjof 

Alle bøkene om Superbitchene av A. Audhild Solberg også veldig fine! Dessuten Lunda på rideskole av Camilla Kuhn og bøkene til Bjørn Ousland.

Jeg leste akkurat Papirfly av Liv Gulbrandsen. Den fylte mange av de kriteriene jeg syns bør være med i en bok, uansett om boka er skrevet for barn, ungdom eller voksne: Klok, morsom og rørende. En tekst som ga meg klump i halsen, og en historie som fortsatte å henge med meg etter at jeg hadde lukket boka.