Å male over mismotet

«Jeg er ikke spesielt glad i jul.»

Publisert: Skrevet av: Janne S. Drangsholt, forfatter

Jeg er ikke spesielt glad i jul. Det er mye jeg ikke liker. Jeg liker for eksempel ikke at opptakten er så hektisk. Etter en lang høst tenker jeg at det siste vi trenger er å skru farten enda mer opp og lage enda flere oppgaver. Jeg liker heller ikke alle de ekstra innkjøpene julen fører til. Ikke bare av julegaver, men også alle småtingene, enten det er snakk om julekalendere, pakkeleker eller avslutninger.

Det jeg synes er aller mest utfordrende er imidlertid forventningen. Forventningen om at man skal være en «normal familie», er nemlig aldri så stor som i desember, og overskridelsene av kategorien Normal er aldri så synlige som akkurat da. Enten det er snakk om psykiske lidelser, rusproblematikk, ekteskapelige konflikter eller familiefeider, så blir de særlig tydelige i desember. Ikke fordi vi tar dem opp, ser nærmere på dem og prøver å håndtere dem, men ved at vi legger lokk på dem og maler over med gild rødfarge mens vi roper «god jul, alle sammen!».

Jeg er kort sagt mistenksom mot julen.

Og denne mistenksomheten har jeg tatt frem i bøkene om Ingrid Winter.

Serien om Ingrid Winter av Janne Drangsholt

Bøkene i serien om Ingrid Winter finner du her

Det er mye Ingrid Winter ikke er spesielt glad i. Og en av de tingene er altså jul. Faktisk så er hun en av disse menneskene som begynner å grue seg litt allerede i januar, og som får lett pustebesvær når hun i september får spørsmål av typen «hva skal vi gjøre med jul?».

Dette er noe jeg særlig tar opp i Winterkrigen, som utspiller seg i perioden fra sensommeren og frem mot julefeiringen. For her er det mye å stri med. Ikke bare ender Ingrid opp med å invitere altfor mange gjester, men hun må stadig hanskes med folk som elsker familievennlige aktiviteter i desember og førjulsstemning i åpent kontorlandskap. For ikke å snakke om barn som ikke synes sokker og tannbørster er kjempefine kalendergaver, og foreldre som forlanger at hekledukene til mormor både skal være rene og nystrøkne.

Nå tror du kanskje bøkene om Ingrid Winter er sure og bitre og inneholder mange scener med folk som ligger i fosterstilling i dusjen? Det er de ikke.

Jeg tror nemlig at i møte med livets utfordringer så er det bare én ting å gjøre – å le. Det er faktisk ingenting som er så befriende som å ta et skritt tilbake og le av alt det vi synes er slitsomt, stress og masete. Sigmund Freud sa faktisk at latter er det som viser at vi er frie mennesker. Vi kan ikke gjøre noe med naturens mange sleivspark, sa Freud, men vi kan le av dem. Og da vinner vi litt. Kanskje du skal unne deg selv en liten seier denne julen?

Janne S. Drangsholt