64 – en vaskekte japansk thriller

Å oversette en 648 sider lang japansk thriller som omtales som en blanding av Kafka og Stieg Larsson? Det er ingen spøk.

Publisert: Skrevet av: Tara Ishizuka Hassel, oversetter

På tampen av 2017 ringte Kagge forlag og spurte om jeg var interessert i å oversette en japansk kriminalroman ved navn 64. Jeg ble smigret, og tenkte at for meg, som er på fornavn med Hercule Poirot, og har pløyd meg gjennom et stort antall norske og utenlandske kriminalforfattere, for ikke å nevne alle TV-krimene jeg har sett, burde det være en smal sak. Jeg så for meg i høyden tre hundre sider, og ba redaktøren sende over manus, slik at jeg kunne ta en kikk. 648 sider.

64, en japansk thriller av Hideo Yokoyama

«Er det en politiroman?» var det første spørsmålet jeg fikk da jeg fortalte en kollega om det halsbrekkende oppdraget jeg hadde påtatt meg. En ekte oversetter går som kjent aldri av veien for en skikkelig utfordring. Jeg satte meg inn i det japanske politivesenet, og tok opp kontakten med en klassekamerat fra ungdomsskolen som er utrykningsleder i politiet. Journalist- og advokatvenner har også måttet gjennomgå. (En oversetter er som kjent ingenting uten nettverket sitt).

Kart over politiorganisasjonen i Tokyo

Her er Oslo politidistrikts organisasjonskart til sammenligning

64 ble opprinnelig publisert i det litterære tidsskriftet Bungeishunju extra over en periode på to år, og utgitt som en roman i to bind i 2012. Innen spillefilmen med samme navn ble lansert i Japan i 2016, hadde den allerede solgt over 1,1 millioner eksemplarer. I tillegg er det laget to TV-serier basert på boken. Sammen med Keigo Higashino og Kanae Minato er Hideo Yokoyama en av Japans mest populære kriminalforfattere.

I tillegg til å være en gripende og fascinerende kriminalroman, gir 64 en innsikt i det japanske samfunnet. Intern maktkamp og rangordninger i politiorganisasjonen, hvordan overordnede behandler sine ansatte og hvilke konsekvenser det kan få, og hvordan menn ser på kvinner er bare noen av temaene som tas opp. I tillegg er det interessant å merke seg at alle store offentlige institusjoner har en «presseklubb», som holder journalistene i umiddelbar nærhet til «der det skjer». Politistasjonen er intet unntak, og forholdet mellom politi og presse er også et sentralt element i 64.

Yoshinobu Mikami blir overført til administrasjonsavdelingen etter å ha jobbet i tjue år som etterforsker i kriminalavdelingen. Som pressedirektør blir han bedt om å tilrettelegge for selveste politidirektørens besøk til D prefektur. Han skal motivere etterforskerne av den kjente kidnappings- og drapssaken som går under kodenavnet «64», nå som det bare gjenstår ett år før foreldelsesfristen utløper. Men når Mikami oppsøker kriminalavdelingen, sitt gamle tilholdssted, møter han et jernteppe. Det skal vise seg at alle de ansatte har fått munnkurv av kriminaldirektøren, og at formålet med den offisielle visitten er noe helt annet enn hva Mikami først ble forespeilet av den nåværende sjefen sin. Saken tar flere uventede vendinger underveis, og så langt er det vel ingen som har greid å forutse slutten.

 

Tara Ishizuka Hassel, oversetter

 

Om oversetteren

Tara Ishizuka Hassel (1978) har en MA i japansk, fransk og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har bodd flere år i Japan, hvor hun studerte ved Waseda og Musashino University, og jobbet som kulturprodusent. Tara har oversatt skjønnlitteratur og sakprosa fra japansk til norsk for forlag som Bazar, Kagge, Panta og Solum.

oversetter Tara Ishizuka Hassel