25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen – Djatlovpasset

Få en smakebit fra 25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen, en bok fra gutta bak Konspirasjonspodden.

Publisert: Skrevet av: Bjørn-Henning Ødegaard og Fredrik Sjaastad Næss, Konspirasjonspodden

Djatlovpasset

Nå skal vi over til en av våre favorittkonspirasjoner. Den har alt vi liker i en konspirasjonsteori: Russland, dårlig vær og ni mystiske dødsfall. Vi skal til et av jordens mest ugjestmilde områder, vi skal til den sibirske villmarken.

25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen

Hvorfor ugjestmildt, lurer du kanskje på? Vel … ­snittemperaturen i januar ligger på 25 minusgrader. Case closed. Som en kuriositet kan vi jo nevne at Sibir utgjør hele 77 % av det russiske landområdet. Til tross for dette bor bare 25 % av befolkningen der. Med andre ord, et ypperlig sted om man skal drive med lyssky virksomhet. La oss introdusere dere for våre ti hovedpersoner. Åtte menn og to kvinner. Alle erfarne fjellfolk og skigåere, og alle med tilknytning til Ural State Technical University. Det er egentlig ingen grunn til å nevne alle navnene, men vi gjør det likevel grunnet vår forkjærlighet for russiske navn. Likevel, det er bare en som trenger å nevnes med etternavn, og det er Igor Djatlov. Mannen som ledet ekspedisjonen. Navnene på de resterende ni var Ludmilla, Zinaida, Nikolai, Rustem, Alexander, Alexander og Juri, Juri, Juri. Ingen skrivefeil her. Det var faktisk tre Juri-er med på ekspedisjonen.

Hva vet vi om det som skjedde?

For å få en liten oversikt er det greit å lage en tidslinje over gruppens bevegelser før de forsvant. Datoene er satt sammen på bakgrunn av dagboknotater og reisefølgets egne bilder.

25. januar 1959: Tidlig om morgenen ankommer gruppen byen Ivdel med tog og sover der en natt. Tar du et kjapt bildesøk på Ivdel får du alle dine fordommer om Sovjetunionen oppfylt. Fellesnevneren er tåke, frost og mørke skyer.

26. januar: Etter overnattingen går turen 77,1 kilometer nordover med lastebil. Endestasjonen var Vizhaj, den siste bosettingen før villmarken. Gruppen brukte kvelden til å samle proviant til ekspedisjonen som skulle starte påfølgende dag.

 

27. januar: Skituren mot fjellet Otorten begynner.

28. januar: Juri Judin må legge inn årene og snu. Juri hadde allerede som ung revmatisme og hjertefeil, nå fikk han problemer med et kne som gjorde det umulig å fortsette. Øyeblikket da Juri må snu, er foreviget med gruppens eget kamera. Nå er det kun to Juri-er igjen i reise­følget.

31. januar: Gruppen ankommer foten av fjellet og begynner å forberede seg på klatring. I et skogholt legger de igjen overskuddsmat og utstyr som skal brukes på turen tilbake.

1. februar: Gruppen starter turen gjennom passet, som senere skal bli kjent som Djatlovpasset. Det virker som om planen var å gå over passet for å slå leir på den andre siden. Grunnet dårlig vær kan det virke som om gruppen mistet retningen og var på vei vestover mot fjellet Kholat Sjakhl. Istedenfor å miste all høyde og gå 1,5 kilometer ned til et lite skogsområde der de ville fått noe beskyttelse mot været, bestemmer de seg for å slå leir der de er. Gruppen er nå rundt 16 kilometer fra Otorten, og basert på bildebevis kan det virke som om stemningen i gruppen fortsatt var god. Vi kan slå fast at natten som tilbringes her, ikke er av den koselige sorten, for det er i løpet av det neste døgnet en rekke hendelser som skal gjøre dette til en av de mest mystiske av alle mystiske saker: nemlig The Dyatlov Pass Incident.

12. februar: Før avreise har Igor Djatlov avtalt å sende et telegram så fort gruppen var tilbake i Vizhai. Telegrammet skulle i utgangspunktet sendes innen 12. februar, men Djatlov skal ha fortalt Juri Judin at det sannsynligvis ville bli sendt noe senere. Da kalenderen viste 12. februar, og telegrammet ikke ble sendt, var det derfor ikke mange hevede øyenbryn. Juri hadde jo gitt beskjed om at gruppen ville bruke lengre tid.

20. februar: Det slås faktisk ikke alarm før 20. februar, og da er det faktisk gruppens familiemedlemmer som krever at en leteaksjon igangsettes. Den første leteaksjonen består av frivillige studenter og lærere. Det er først noen dager senere alle kluter settes til og det involveres militært personell, politi, fly og helikopter.

Kjøp boken 25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen på ark.no her

26. februar: Paradoksalt nok er det ikke en sovjetisk feltmarskalk eller oberst som finner et forlatt telt ved Kholat Sjakhl den 26. februar, men studenten Mikhail Savarin. Savarin legger raskt merke til at teltet er totalrasert. I tillegg ligger mesteparten av utstyret og flere par sko ved leirplassen. Etterforskerne som blir tilkalt, slår raskt fast at teltet ikke bare er totalrasert, det er skåret opp fra innsiden. Like i nærheten finner letemannskapene fotspor, og som i en dårlig påskekrim følger de sporene halvannen kilometer bort fra teltet til en nærliggende skog. Sporene som var satt av en person som var barbeint eller i sokkelesten, viser ingen tegn til at personen har løpt, men heller rolig gange vekk fra leirplassen. Midt i kaldeste Sibir. Ved kanten av skogen, under et stort tre, finner letemannskapene restene av et utbrent bål og to kjenninger: Juri og Juri. Begge blir funnet i undertøy og uten sko. Det viser seg også at greinene på treet er brukket opp til en høyde på fem meter. På trestammen finner man hudrester. Noe som gjør at etterforskerne konkluderer med at de to Juri-ene sannsynligvis har forsøkt å klatre opp i treet. 300 meter fra treet i retning leirplassen finner man liket til Igor Djatlov. Djatlov blir funnet med en ene hånden rundt et lite bjørketre, mens den andre hånden brukes til å skjerme hodet. 180 meter nærmere teltet finner de Rustem, og ytterligere 150 meter nærmere teltet ligger Zinaida. Alle tre blir funnet med hodet mot teltet, noe som kan være en indikasjon på at de har forsøkt å ta seg tilbake til leirplassen.

4. mai: To måneder etter funnene av Juri, Juri, Igor, Rustem og Zinaida finner letemannskapene de resterende fire i turfølget. I mellomtiden har det blitt slått fast at de fem første som ble funnet, hadde dødd av hypotermi uten store ytre skader. Helt naturlige dødsfall med tanke på at de ble funnet i undertøy. De resterende fire blir funnet begravd under fire meter snø i bunnen av en ravine, 75 meter lenger inn i skogen. Nikolai ble funnet med omfattende hodeskader. Ludmila og Alexander har store skader i brystet. Obduksjonen viste at disse skadene kun kan påføres av en kraft som sammenlignes med det som skjer i en bilulykke. Ludmila har også brukket flere ribbein, der et av ribbeinene trolig har punktert hjertet hennes. I tillegg blir hun funnet uten tunge, øyne og uten store deler av leppene. Den siste Alexander blir funnet uten omfattende skader. Mens de fem første ble funnet i undertøy, er disse fire bedre kledd, men ikke i sine egne klær. De blir i stor grad funnet med klærne til de fem som var funnet to måneder tidligere. Ludmila blir for eksempel funnet med en av Juri-ene sine ullbukser surret rundt en av føttene.

Funnene av de fire siste gjorde at etterforskerne måtte tenke nytt. Det ble slått fast at til sammen seks hadde dødd av hypotermi, de tre siste hadde mistet livet som følge av omfattende skader. I tillegg skal det ha blitt målt høye nivåer av radioaktiv stråling på en av de avdødes klær. Hva fikk ni hardhauser til å forlate leirplassen midt på natten, noen i bare undertøyet? Her er det bare én ting å gjøre: Vi må ta en titt på de ulike teoriene.

Det russiske militæret

Kan militæret være skyld i dødsfallene til de ni turgåerne? Er det mulig at det russiske militæret kanskje brukte området til å teste et nytt våpen eller noe lignende? Da Juri Judin skulle hjelpe til med å identifisere de omkomne, skal han ha funnet utstyr han ikke kjente igjen. Funnene av et grønt tøystykke, et par briller, et par ski og deler av en ski han ikke kjente igjen, gjorde at Judin trodde at militæret kunne ha vært på åstedet før leteaksjonen nådde frem, og at de hadde dekket over sporene i ettertid. Det er påstått at det russiske militæret skal ha testet såkalte fallskjermbomber i området. Disse bombene skal ha sprengt like over bakken og utløst en trykkbølge som kunne føre til store indre skader, men ikke mange synlige ytre skader. Dette kan også forklare sporene av radioaktivitet på klærne. En annen forklaring kan være at den ene av de to med navnet Alexander tidligere hadde jobbet på et anlegg som håndterte radioaktive stoffer. Problemet med denne teorien er at det ikke ble funnet noen spor etter en eventuell bombe. Det er også rart at en slik bombe bare skulle skadet halvparten av turdeltakerne. Hvorfor skulle man skjære seg ut av teltet og forlate klærne sine om det er en bombe som gikk av? Likevel, enkelte rapporter nevner at det ble funnet metallrester et stykke utenfor søksområdet, og at området der teltet ble funnet, ligger mellom teststedet for Sovjets R7-raketter og et hemmelig teststed for atomvåpen.

Det skal riktignok ha vært en annen turgruppe rundt 50 kilometer unna Djatlov og hans gruppe. Denne gruppen skal ha rapportert om oransje lyskuler på himmelen samme natt som de ni mistet livet. I løpet av januar, februar og mars 1959 ble det også rapportert om oransje lyskuler i nærheten av Ivdel. Det siste fotografiet fra Djatlov-gruppen viser noe som virker å være et lysende objekt. Bildet er såpass uklart at det kan være alt fra en lighter til den store farkosten fra filmen Independence Day. Men det er verdt å nevne da dette er det eneste uklare bildet som ble tatt. Det å ta bilder på 1950-tallet krevde en helt annen kunnskap enn det å ta bilder i dag, og det var heller ikke gratis å fremkalle. Man måtte velge sine motiver med omhu. Hvorfor valgte de å ta dette bildet midt på natten, med mindre det var for å dokumentere et eller annet? I 1990 publiserte tidligere etterforskningsleder Lev Ivanov en artikkel hvor han innrømmet at de ikke hadde noen forklaring på ulykken. Da teamet hans fikk rapportene om de oransje lyskulene, skal de ha fått beskjed fra høytstående offiserer om å legge ned etterforskningen. Det er også verdt å nevne at det russiske militæret stengte av området i tre og et halvt år etter ulykken. Den eneste konklusjonen de kom med, var at turfølget hadde blitt utsatt for en kraft større enn noe menneske kan utøve. En konklusjon som på ingen måte fjerner spekulasjoner eller konspiratorisk tankegang.

Den lokale mansistammen

Er det en mulighet for at turfølget kan ha blitt angrepet av den lokale mansistammen? La oss først se på et eventuelt motiv. I 1960-årene fant man store mengder olje i områdene rundt Uralfjellene. Oljefunnet førte til at folk valfartet til området for å bosette seg, noe som førte til at mansifolket i området ble presset ut. I 2010 var det ikke mer enn 12 000 mansier i Russland, og i 2018 utgjorde de kun én prosent av distriktets befolkning. Som et lite fun fact er det verdt å nevne at det rundt årtusenskiftet ble arrangert en festival der mansier fra sør og nord møttes for å finne seg potensielle partnere i håp om å redde folke­gruppen. Festivalen ble igangsatt etter en tørkeperiode på 17 år uten et eneste bryllup i regionen. Kan mansifolket ha drept Djatlov og vennene hans som hevn for å ha blitt presset ut av sitt eget område? Det kan jo være et motiv. Men her er det mange ting som taler imot denne teorien. Mansiene mistet områdene sine i 1960-årene. Hendelsen i Djatlovpasset skjedde i 1959. I tillegg var det ingen tegn til at det hadde vært andre mennesker i området. For å gi et bilde av hvor hardføre mansiene er, kan vi nevne at det renner mansiblod i årene til langrennsløperen Sergej Ustiugov. 184 centimeter med pur russisk bjørn. Tanken på å ha Ustiugov jagende bak seg i sporet kan være skremmende nok i seg selv, men vi tror ikke mansiene tok livet av de ni turkameratene. Mansiene har heller ikke rykte på seg for å være et spesielt voldelig folkeslag. I russisk målestokk vel å merke.

Et kjærlighetsdrama i den russiske fjellheimen

Når det gjelder teorien som her skal omtales, kan det være lurt å feste setebeltene. For den inneholder både kjærlighet, intriger og en god dose sjalusi – alt et godt kjærlighetsdrama skal inneholde. Enkelte konspirasjonsteoretikere peker på det faktum at flere blir funnet uten undertøy, og at dette er et tegn på at noen har blitt tatt på fersken midt i en hyrdestund. Dette skal så ha ført til et slagsmål som gjorde at gjengen løp fra leirplassen. Tro det eller ei, det er faktisk en mann som har sett nærmere på denne teorien, Donnie Eichar. Han konkluderte med at denne teorien var høyst usannsynlig. Der kan vi ikke annet enn å være enige med Donnie. Sjalusi har vært roten til mange konflikter gjennom årenes løp, men du skal være rimelig sjalu for å ta livet av åtte stykker og deg selv til slutt.

Yeti

Jo lengre tid det går, desto sykere blir teoriene. En av teoriene skal være at gruppen ble angrepet av en yeti. Selv om vi sliter med å bevise yetiens eksistens, ville jo et mulig angrep fra en hissig yeti forklare de omfattende skadene. Det skal visstnok ha blitt funnet en lapp i teltet der det stod: «From now on we know snowmen exist!» Vi kan ikke med sikkerhet si at en slik lapp noensinne ble funnet eller har eksistert. Selve myten om yetiens eksistens i Russland er kjent, og koblingen mellom yeti og Djatlovpasset stammer fra dokumentaren Russian Yeti: The Killer Lives fra 2014. Nå skal ikke vi avsløre for mye, men dokumentaren påviser ikke noe som forsterker denne teorien.

Snøskred

Den mest populære teorien knyttet til Djatlovpasset er at gruppen omkom i et snøskred. Det kan forklare hvorfor teltet var kuttet opp fra innsiden, og hvorfor de ikke rakk å kle på seg. De måtte flykte umiddelbart. Det er flere problemer med denne teorien. Det skal ikke ha vært noen tegn til snøskred. Om det hadde vært et snøskred, burde fotsporene indikert løping og ikke rolig gange. Man finner teltet stående på leirplassen, et snøskred ville begravd det. Igor, Rustem og Zinaida ble funnet under et tynt snølag, og letemannskapene fulgte jo fotsporene som ledet vekk fra leiren, for å finne Juri og Juri. Man må også merke seg følgende: Etter hendelsen ble det gjort godt over hundre ekspedisjoner til samme område. Ingen rapporterte om antydninger til snøskred. Undersøkelser av terrenget viser også at det er usannsynlig med et snøskred i akkurat dette området. For oss er det utenkelig at en gruppe med såpass erfarne fjellfolk ville slått leir i et område med skredfare.

Brann

Igor Djatlov hadde med seg en hjemmelaget vedovn med en liten pipe som stakk ut på siden av teltet. Vi vet at denne var i bruk den fatale kvelden. Mageinnholdet til flere i gruppen bestod av stekt skinke og bacon. En teori er at da ovnen ble demontert for kvelden, ble ikke alle glør slukket, og da vinden tiltok, blusset ilden opp igjen. En brann vil jo forklare hvorfor teltet ble skåret opp fra innsiden. Det forklarer hvorfor enkelte hadde brennemerker på kroppen. Er det mulig at inhalasjon av mye røyk har ført til at gruppen ble så forvirret at de flyktet i undertøyet? På et av bildene fra turen ser det ut som om en av jakkene er brannskadet. Kanskje det allerede hadde vært et lite uhell med den hjemmelagde ovnen til Igor Djatlov?

Infralyd

Den siste teorien vi vil nevne, har å gjøre med infralyd. Ifølge Store Norske Leksikon defineres infralyd på følgende måte: «Infralyd, lydbølger med frekvenser som er lavere enn det som kan oppfattes av det menneskelige øre.» Men selv om infralyd ikke kan høres, vil den kunne føles av mennesker. Påvirkningen kan gi kvalme og brekninger, synsforstyrrelser, øresus og nedsatt hørsel. Det er akkurat dette Donnie Eichar mener har skjedd. Infralyden har kommet som følge av vind og kommet midt på natten. Kanskje de fem som løp ut uten klær, ble hysteriske og begynte å hallusinere. Noe som gjorde at de fire som ble funnet med klær, så seg nødt til å løpe etter? Eller at infralyden påvirker dem på en måte som gjorde at de innbilte seg at de hørte et snøskred?

Konklusjon

Vi vil starte med å introdusere dere for et fenomen kalt paradoxical undressing. For dette kan forklare hvorfor enkelte av deltakerne hadde gitt bort klærne sine. Dette er et fenomen som oppstår ved forfrysning, der man føler seg varm og må kle seg av for å kjøle seg ned. Tror man. Hva med den forsvunne tungen? Etter å ha snakket med leger er det ingenting som skulle tilsi at tungen skulle bli borte ved at man ligger med hodet ned i smeltevann i to måneder. I vann der det lever krepsdyr og åtseletere, er det ikke uvanlig å finne mangler på både det ene og det andre hvis et lik har ligget i vannet i noen måneder, men da gjerne med klare spor flere steder enn bare tungen. Smeltevannet som Ludmila lå i, har ingen kjente åtseletere i seg, det er en smeltevannsbekk som renner ut fra bunnen av snølaget. Hvordan tungen forsvant, vet ingen. Her er det altså mange ubesvarte spørsmål, og det er kanskje ikke så rart. Etterforskningen ble lagt ned etter tre måneder og konkluderte med at tragedien var forårsaket av enorme naturkrefter. Men etterforskningen forklarte ikke hvorfor gruppen hadde løpt fra teltet i all hast. Den forklarte heller ikke hvorfor flere i gruppen hadde store indre skader. Slike ting fører til spekulasjoner, og det skal nå være rundt 75 forskjellige teorier på hva som skjedde med gruppen. I begynnelsen av 2019 tok saken en ny vanvittig vri: Russerne bestemte seg nemlig for å gjenåpne etterforskningen. Tygg litt på den. Russerne bestemte seg for å gjenåpne saken. Det høres så lite russisk ut. Den nye etterforskningen vil hovedsakelig konsentrere seg om tre ulike teorier: Snøskred, løsnede snøplater og vind med orkan styrke. Hvorfor? Det er disse tre teoriene man ser på som mest sannsynlige. Noe som betyr at russerne totalt utelukker yeti og kjærlighetsdrama. At man skulle etterforsket om det det russiske militæret kunne ha noe med tragedien å gjøre, høres også veldig lite russisk ut. Vi skal ikke spre om oss med fordommer her, men vi tviler på at russiske myndigheter liker å ta selvkritikk. Men hva skal vi konkludere med her? Vi aner rett og slett ikke. Man kan finne noe fornuftig i de fleste teoriene, men alle teoriene har sine mangler. Hva fikk såpass erfarne fjellfolk til å løpe ut i sibirkulden iført undertøy? Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at vi aldri skal reise til Sibir, og så gleder vi oss til svarene som kommer med den nye etterforskningen. La det være noe spennende. Det fortjener Juri Judin.

Fem kjappe om Russland

  • I Moskva er det en restaurant som utelukkende ansetter tvillinger. Restauranten heter selvfølgelig Twin Stars Diner
  • Under London-OL i 1908 ankom de russiske deltakerne 12 dager for sent fordi de brukte den julianske kalenderen
  • Skal du ringe til Russland? Retningsnummeret er 007
  • 25 % av russiske menn dør før de er 55 år
  • Frem til 2011 ble drikkevarer med under 10 % alkohol sett på som matvarer, ikke alkoholholdig drikke